Vi trenger din hjelp for å løfte fram et godt og systematisk pårørendearbeid i kommune-Norge. Mellom 1. april og 1. juni kan du nominere den kommunen du mener bør vinne. Stor som liten – alle har like store vinnersjanser, men de må først nomineres.
Regjeringens omlegging av tilskuddsordningen til organisasjoner som driver hjelpetelefoner, kan bety at færre får hjelp, selv om behovet stiger.
I forbindelse med regjeringens omlegging av øremerkede midler til hjelpetelefoner i Norge, opplever mange store utfordringer både i stab og tilbud, noe også Pårørendesenteret med sin Pårørendelinje skriver under på.
Behovet øker
– Bare fra 2021 til 2022 så vi en økning på nesten 40 % i kontaktflater med pårørende og helsepersonell. De som ringer, chatter eller møter oss fysisk treffer kompetente fagfolk med lang erfaring i å støtte, kommunisere og forstå. Vi har alle forutsetninger for å gi gode tjenester til pårørende som ofte havner i skyggen av pasientene, sier daglig leder i Pårørendesenteret, Unn Birkeland, som nå kjemper ikke bare for å beholde Pårørendelinjen, men også det nasjonale tilbudet Pårørendesenteret gjennom år har utviklet.
Uten forvarsel og over natten ble driftsstøtten til Pårørendesenteret kuttet i statsbudsjettet for 2023. Uten alternativ finansiering må tilbudet kuttes betraktelig, noe også flere andre organisasjoner opplever.
Usikkerheten råder
I fjor fikk Mental Helse og Kirkens SOS til sammen rundt 55 millioner kroner over statsbudsjettet for å drive hjelpetelefon og chat-tjenester. I år er det ennå usikkert om de får statsstøtte, og i så fall, hvor mye.
Me skal jo hjelpa folk som er i krise. Då bør me unngå at det er krisestemning blant tilsette og frivillige i Kirkens SOS.
Lasse Heimdal, generalsekretær i Kirkens SOS til Vårt Land
– Eg kan ikkje betala tilsette med luft og kjærleik eller seia at dei skal få løna i himmelen. No brukar eg ein del tid på å roa ned tilsette og hindra kompetanseflukt. Det er dumt å måtte bruka tid på det i staden for å hjelpa folk i naud. Me skal jo hjelpa folk som er i krise. Då bør me unngå at det er krisestemning blant tilsette og frivillige i Kirkens SOS, uttaler Lasse Heimdal, generalsekretær i Kirkens SOS til dagens Vårt Land.
I fjor fikk fem organisasjoner til sammen 61 millioner kroner øremerket over statsbudsjettet. Mental Helse og Kirkens SOS var de største mottakerne med rundt 27 millioner kroner hver.
I spørretimen onsdag
Årets endring i statsbudsjettet har gjort at de to, som Pårørendesenteret og Pårørendelinjen og flere med dem, må søke midler i en fellespott på 72 millioner kroner. Denne potten formidles av Helsedirektoratet, som har fått inn 62 søknader fra 56 forskjellige organisasjoner.
I onsdagens spørretime kommer stortingsrepresentant Bård Hoksund (Frp) til å utfordre helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) i forbindelse med regjeringens omlegging av øremerkede midler. Han vil vite om Kjerkol mener at det er godt nok når Mental Helse og Kirkens SOS, i likhet med Pårørendesenteret og mange flere, ennå ikke vet om de får statsstøtte dette året.
Viktige hjelpetjenester
– Dette er hjelpetenester som er viktige for mange. Det er veldig alvorleg at dette ikkje er på plass, seier Hoksrud til Vårt Land.
Ifølge statssekretær Kristian Bekeng (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet vil regjeringen bort fra en ordning der mange enkeltmottakere får øremerkede midler. De har derfor opprettet nye tilskuddsordninger som det kan søkes på.
Lasse Heimdal i Kirkens SOS sier til Vårt Land at omleggingen dels kommer av at regjeringen ønsker mer faglig koordinering og samarbeid, noe han støtter, men:
Savner dialog
– Det burde ha skjedd i dialog med oss, og det burde ikkje skje over natta. Å tvinga hjelpetenestene ned i kne økonomisk er ei veldig dårleg løysing, seier Heimdal i intervjuet med Vårt Land.
Daglig leder i Pårørendesenteret, opplever det samme.
– Hadde vi visst hva som ville komme, kunne vi ha innrettet oss på en annen måte. Slik ting nå er har det offentlige ingen søknadsordning som passer Pårørendesenteret. Vi har blitt sendt fra ordning til ordning, uten at noen av de nyetablerte søknadsbaserte ordningene passer vår modell. Akkurat nå har vi flere søknader inne hos Helsedirektoratet, men det er uklart når vi får svar på disse. Vi trenger forutsigbarhet, fastslår hun.
