24. april 2026
Ny medarbeider ved Pårørendesenteret
– Folk her er på og nytenkende. Inntrykket er at de brenner for det de jobber med. I det hele tatt synes jeg at arbeidet virker veldig allsidig og spennende.

Tekst:
Bethi Dirdal Jåtun
Journalist
Jeanette Braut Svendsen (46) beskriver sin nye arbeidsplass. Hun er det nyeste tilskuddet ved Pårørendesenteret og går i likhet med de fleste andre av sine kollegaer inn i samtaletjenesten for pårørende. Dette er likevel bare en brøkdel av oppgavene som venter.
Ambisjoner og gnist
– Jeg var veldig spent i oppstarten for jeg hadde ikke fått helt tak på hva ansvarsområdene mine skulle være. Men fagmiljøet her er veldig kompetent med store ambisjoner og mye gnist. Kreativiteten virker også å ha stor plass, så forventningene er i tråd med dette – altså høye, smiler hun og legger til:
– Jeg tror vi skal få gjort veldig mye. Og jeg gleder meg til å være med på et godt stykke arbeid.
Foreldrevernkontorbakgrunn
De siste sju årene har hun jobbet ved familievernkontoret i Time på Jæren med et særskilt ansvar for foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn. Hun har også vært kontaktperson for denne foreldregruppen.
Det handler om å møte folk i kriser. Jeg forstår hva de snakker om og prosessene de går gjennom. Som en del av dette har jeg også lært meg jussen godt å kjenne.
Jeanette Braut Svendsen visste om Pårørendesenteret gjennom tidligere kollegaer – en av dem hadde jobbet ved senteret og noen hadde benyttet seg av det gratis samtaletilbudet for egen del. At hun plutselig skulle søke jobb her selv, var imidlertid ikke en tanke før et opphold i Karasjok i fjor, der hun jobbet ved Indre Finnmark familievernkontor og Nasjonalt Samisk Kompetansesenter, NASAK, i ett år.
På eventyr
Hun forteller at hun lenge har gått med ønsket om å komme seg dit, faktisk helt siden første klasse på barneskolen da læreren, som nærmet seg pensjonsalder, fortalte om samer gjennom figurer på en filttavle ved kateteret i klasserommet.
– Jeg husker jeg tenkte at det var utrolig at folk i Norge kunne leve slik. I lavvo. På vidda. Jeg lurte veldig på hvem disse samene var. Siden den gang har jeg hatt lyst til å oppleve det.
Hun kjente ingen da hun dro nordover sammen med sine to døtre på fire og elleve. Hadde verken venner eller familie i området og var klar både overfor seg selv og døtrene på at det var mulig å bryte opp og reise tilbake til far og bror hjemme på Bryne om de skulle mistrives. Men det gikk bra. Selv om det var godt å kunne dra sørover igjen etter at det ene året var gått, mest på grunn av at hun var alene med sine to og manglet nettverk, er hun klar på at hun skal tilbake. Og så: Oppholdet i Karasjok fikk henne til å søke jobb ved Pårørendesenteret.
Variert arbeid
– Jeg likte spesielt godt å jobbe ved det nasjonale kompetansesenteret NASAK, der arbeidsoppgavene var veldig varierte. Jeg hadde klientsamtaler samtidig som jeg drev utadrettet virksomhet. Jeg lagde webinarer, skrev høringsuttalelser og utformet kurs, ramser hun opp.
Nå gleder hun seg til å finne sin plass blant nye kollegaer ved Pårørendesenteret.
– Jeg begynner å se konturene av det. Trolig skal jeg jobbe med Bufdir-prosjektet og ha et spesielt øye for den samiske befolkningen og pårørende i samisk kontekst. Samtidig blir det nok flere prosjekter etter hvert og også en del utadrettet virksomhet. Det er nesten så det er for godt til å være sant, sier hun forventningsfullt.
Jeg har lært systemet å kjenne og vet hvordan det fungerer. I tillegg har jeg lært enormt mye gjennom de mellommenneskelige møtene med folk i kriser.
Utdanning og erfaring
Jeanette kommer opprinnelig fra Oslo, men tok barnevernspedagogutdannelse i Stavanger. Etter ett år med frivillig arbeid ved et barnehjem i Ghana tok hun sosialantropologi ett år og deretter prosjektledelse ved BI. Senere begynte hun på familieterapistudiet ved siden av jobb og fullførte etter noen år masteren i faget.
Sin jobberfaring fra barnevern og familievernkontor beskriver hun slik:
– Jeg har lært systemet å kjenne og vet hvordan det fungerer. I tillegg har jeg lært enormt mye gjennom de mellommenneskelige møtene med folk i kriser.
Hun har også jobbet mye med høykonfliktsaker og foreldrefiendtlighet – når et barn, i forbindelse med brudd, ikke vil ha kontakt med den ene forelderen uten at det foreligger noen åpenbare grunner til det.
– Jeg har da primært jobbet med veiledning og støtte til den forelderen som har mistet kontakten med barnet. Dette har vært et hjertebarn for meg, sier hun.
Alt dette tar hun med seg inn i sin nye jobb ved Pårørendesenteret, som med Jeanette Braut Svendsen har fått styrket laget sitt ytterligere.