Pårørendeavtalen kan bety bedre helse og omsorg

Pårørendeavtalen ble lansert høsten 2024, som et tiltak i regjeringens Pårørendestrategi 2021–2025 for å styrke samarbeidet mellom pårørende og tjenestene.

På sin hjemmeside definerer Helsedirektoratet pårørendeavtalen slik:

«En pårørendeavtale er et verktøy for å styrke samarbeidet mellom pårørende og tjenestene og ivareta behov og rettigheter som pårørende med tyngende omsorgsoppgaver kan ha.»

Å ha tyngende pårørendeoppgaver, innebærer å yte mer enn 22 timer omsorg og hjelp i uken. Denne gruppen pårørende fikk ekstra rettigheter i loven om styrket pårørendestøtte av 1. oktober 2017.

Hjelperessurser

– Det er helse- og omsorgstjenestenes oppgave å sette seg inn i pårørendeavtalen og ta denne i bruk, sier daglig leder i Pårørendesenteret, Unn Birkeland, og viser til at Helsedirektoratet har utviklet ressurser for å bistå med innføringen. Likevel vet hun at mange nøler.

– Månedlig møter vi flere titalls kommuner i vårt digitale kommunenettverk, der i alt 280 kommuner er med. Lyden herfra er at flere kjenner seg usikre på hvordan de skal ta pårørendeavtalen i bruk og hvordan den skal fylles ut. Derfor har vi en ferdig utfylt eksempel som vi gjerne deler med de kommunene som ønsker det, sier Birkeland oppfordrende.

Formalisering viktig

Femten kommuner er i dialog med hverandre og med Helsedirektoratet i forbindelse med innføringen av pårørendeavtalen. Deres erfaringer og spørsmål vil trolig bidra til at det blir enklere for andre å komme i gang etter hvert.

– Vi forstår at flere nøler. Nye tiltak kan oppleves krevende midt oppi en allerede travel hverdag. Men vi har tro på pårørendeavtalen vil kunne løfte pårørendesamarbeidet til en mer formalisert og systematisk del av helse- og omsorgstjenestene, noe som er svært viktig, sier Birkeland.

Avtalens innhold

Avtalen inneholder en guide til forberedelse av en samtale med pårørende, et forslag til invitasjon og en samtaleguide med viktige temaer i samtalen.

– Kommunene bør bruke litt ekstra tid på de pårørende og finne ut: Hvem har vi med å gjøre? Hvordan er pasientens familie rustet? Hva ønsker de å bidra med? Med en slik tilnærming, er jeg overbevist om at alle pasienter og pårørende får det bedre. I dag bruker vi altfor mye tid på diskusjoner og klager i ettertid. Er kommunene i forkant, vil omsorgen for de eldre bli bedre.

Dette uttaler Ellen Rønning-Arnesen (Ap), statssekretær for helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, i et intervju med Stavanger Aftenblad i fjor.

– Generelt er vi veldig klar over at de pårørende ofte opplever å sitte igjen med for mye ansvar. Dialogen er for dårlig. De blir ikke involvert tidlig nok. Og heller ikke underveis i prosessen, når tjenestetilbudet endrer seg. Nettopp derfor har vi innført pårørendeavtalene, fortsetter Rønneberg-Arnesen.

Samtykke og taushetsplikt

Flere i helse- og omsorgstjenestene problematiserer samtykke og taushetsplikt i forbindelse med pårørendesamarbeidet – at dette gjør samarbeidet vanskelig:

– Samtykke og taushetsplikt ligger som et premiss i den enkeltes pasient- eller brukerjournal. Men dette må ikke stoppe samtalen med de pårørende! Om man er bunden av taushetsplikt, kan man likevel få en fruktbar samtale. Hovedsaken er å støtte og involvere pårørende, påpeker Unn Birkeland i Pårørendesenteret.

– Om man ikke har samtykke til å dele opplysninger, kan man likevel få en god dialog og ikke minst avklare forventninger, sier hun.

Mobilisering

For Unn Birkeland og Pårørendesenteret som jobber både for pårørende og fagfolkene som hjelper dem, er pårørendeavtalens potensiale for å gi samarbeidet med pårørende en mer systematisk plass i tjenestene, viktig:

– Med pårørendeavtalen blir samarbeidet med pårørende en mer formalisert del av arbeidet rundt pasienten. Det blir ikke lenger opp til den enkelte institusjon, enhet eller avdeling. Dette er et viktig skritt fram. Men – det fordrer at kommunene tar i bruk avtalen. Foreløpig er det få som er i gang. Her trenger vi mobilisering, sier Unn Birkeland.

Aktuelt, For fagpersoner, Om oss, Pårørendeavtalen