Pilotprosjekt har redusert behovet for kommunale tjenester med elleve prosent

– Prosjektet skaper trygghet hos de pårørende. Det gir også avlastning og positiv involvering, sier ergoterapeut Malin Jørandli Bratlien, som leder et pilotprosjekt i hjemmesykepleien og psykisk helse i Etnedal kommune.

To ganger i uka er hun hjemme hos eldre i kommunen med et treningsopplegg som varer i tjue minutter. Hensikten er å bidra til at de skal klare seg bedre på egenhånd.

– Treningen gjør at de blir tryggere på egne ressurser, på at de kan klare ting selv og ikke minst at de tør å stole på egne ressurser. Noen er veldig usikre i starten, men så erfarer de at det plutselig blir lettere å reise seg fra stolen, å gå fra badet til soverommet uten rullator eller å ta på seg støttestrømpen selv, forklarer Jørandli Bratlien.

Siden juli i fjor

Foreløpig har pilotprosjektet gått sin gang med midler fra statsforvalteren siden 1. juli i fjor. Den opprinnelige planen var at varigheten skulle være ett år, men resultatene er så oppløftende at prosjektet er blitt forlenget fram til nyttår. Ergoterapeutens håp er at treningsopplegget på sikt skal inngå som en naturlig del av tjenestetilbudet i kommunen.

– Jeg har en kombinert stilling som velferdsteknologikoordinator og ergoterapeut – med bakgrunn fra hjemmesykepleien. Erfaringen er at behovet for tjenestene øker samtidig som bemanningen ikke økes tilsvarende. Antall eldre går opp mens de som skal ta vare på de eldre, går ned, beskriver hun.

Hverdagsmestring

For Jørandli Bratlien representerer pilotprosjektet en del av løsningen i forhold til et økende antall eldre. DigiRehab, som treningsmetoden kalles, er opprinnelig et dansk konsept gjennomført i flere danske kommuner for å få hjemmeboende eldre til å mestre hverdagen sin bedre på egenhånd.

– Det handler rett og slett om mindre inngripen fra hjemmesykepleien og de pårørende, påpeker ergoterapeuten som har fått mange positive tilbakemeldinger fra både brukere og pårørende. Flere har også tatt kontakt for å høre om den de er pårørende til kan få være med i prosjektet.

– Å vite at far eller søster blir fulgt opp av en ergoterapeut i eget hjem, to ganger i uka, skaper trygghet. De pårørende ser også bedringen, at de eldre blir bedre i stand til å ta hånd om seg selv, noe som ikke minst også betyr mye mentalt – både for bruker og pårørende, påpeker ergoterapeuten, som i utgangspunktet hadde sett for seg at det nye treningsopplegget var noe hun skulle prøve ut i det små.

Stort engasjement

– Jeg hadde aldri trodd at det skulle bli så stort, sier hun begeistret.

– For meg startet dette som et lite «selvprosjekt» for å prøve ut nye måter å jobbe som ergoterapeut på og for å få hverdagsrehabiliteringen inn i tjenestene igjen. At dette har skapt et kjempeengasjement både i lokalmedia, hos lokale foreninger, i nabokommuner og i egen kommune, er veldig gøy! 

Det har nok også hatt betydning at kommunalsjefen i Etnedal er opptatt av nye teknologiske løsninger og innovasjon. Men Malin Jørandli Bratlien tror mye også handler om engasjement og motivasjon.

– Pluss å være åpen for nye løsninger og ikke minst gjøre ting så enkelt som overhodet mulig. Det er lurt å starte i det små, men også å planlegge godt. Jeg brukte god tid på å lage en god og gjennomarbeidet prosjektplan før vi gikk i gang, forteller hun. 

Reduksjon på 11 prosent

Mange av de som er med i prosjektet, både eldre og yngre, mottar tjenester både fra psykisk helse og hjemmetjenesten. Henvendelsene både fra brukerne selv og fra deres pårørende, kommer jevnlig.

– Jungeltelegrafen går, og flere som først takket nei, kommer gjerne noen måneder senere og lurer på om de kan få være med likevel, smiler hun fornøyd.

I prosjektet har de tatt ut målinger fra ett år tilbake og sett disse opp mot målinger etter gjennomført treningsperiode. Tallene viser at behovet for kommunale tjenester er blitt redusert med elleve prosent.

– De blir rett og slett fysisk sterkere som følge av treningen – og tryggere på egne ressurser. Vi har derfor et håp om at vi skal få gode nok tall til at vi på sikt får dette opplegget inn som en del av den ordinære driften, sier hun.

Pårørende med

I prosjektet har de ikke jobbet systematisk med pårørende, men de pårørende har likevel kommet med som en naturlig del:

– For eksempel er ofte en pårørende til stede når jeg kommer med samtykkeskjema. Jeg opplever også at de pårørende er veldig takknemlige for at vi oppsøker brukerne og at de får en tjeneste de selv er inkludert i – at deres stemme er ønsket inn i behandlingen.

Hun opplever også at flere pårørende har blitt med i prosjektet selv fordi de ser nytteverdien det har for sine.

– Akkurat nå har jeg tre ektepar der begge er med, ikke fordi begge i utgangspunktet trengte det, men fordi den pårørende ser effekten og derfor også selv ønsker å ta del i prosjektet, sier ergoterapeuten.

Brukerens stemme

Malin Jørandli Bratlien er veldig opptatt av brukerens stemme.

– Folk er forskjellige og ikke alle dager er like. Vi skal tilpasse og ta hensyn, ikke pålegge brukerne noe de ikke er klare for, sier hun.

Treningsmetoden som benyttes i pilotprosjektet har fått navnet «DigiRehab» fordi treningen enkelt kan lastes ned av brukerne selv – på nettbrett. Foreløpig har ikke ergoterapeuten i Etnedal lagt så mye vekt på akkurat dette. For henne er det om å gjøre at ting blir så enkelt som mulig, slik at flest mulig ønsker å ta del.

Aktuelt, Best practice, For fagpersoner, For pårørende, I helsetjenesten, Månedens tema: 2026 april, Samarbeid