Hvilke plikter har egentlig de pårørende?
Vi velger ikke å bli pårørende – det er noe vi plutselig bare blir. Noen ganger for en kort periode, andre ganger for resten av livet. Samarbeidet mellom pårørende og helsetjenesten har stor betydning for opplevd belastning.
Den pliktoppfyllende datteren
Inger har vært pårørende hele livet. Hun er nå 26 år og faren har hatt psykiske helseutfordringer lenge. Han bor nå på en institusjon og Inger besøker ham jevnlig. Hun kjenner på at det er krevende med alle oppgavene de ansatte på institusjonen ber henne bistå med. Det kan være klesvask eller å følge ham til ulike avtaler. Hun kjenner på et ubehag, men gjør det likevel. Hun har aldri opplevd å ha en far slik som venninnene beskriver – relasjonen føles mer som et pliktløp.
I gode og onde dager
Jonas er 84 år og konen hans gjennom et langt og godt ekteskap har nylig fått sykehjemsplass på skjermet enhet på grunn av demens. Overgangen har vært stor og krevende for dem begge. Jonas strever med mye dårlig samvittighet og sorg over at ting har blitt som de har blitt. Endelig kan han sove natten gjennom, men bruker mesteparten av dagene på å besøke konen sin. Personalet har lagt merke til at Jonas er på besøk flere timer til dagen.
Pårørende har ikke plikter, men rettigheter
Mange som arbeider innenfor helse er ikke klar over lovverket, og forholder seg til kultur og praksis på arbeidsplassen sin. Plikten til å ta vare på de eldre i familien ble fjernet fra den norske grunnloven på 1960-tallet. Etter det har det offentlige hatt ansvar for ivaretagelse av eldre og syke voksne. Den moralske forpliktelsen til å ta vare på hverandre i familien har likevel bestått, og mange pårørende ønsker å bidra for sine kjære.
Ifølge Pårørendeundersøkelsen 2021, utført av Opinion, er det en klar sammenheng mellom hvor mange timer pårørende bruker på omsorgsoppgaver, og graden av opplevd belastning. Her kommer det frem at type pårørendeinnsats, er en viktig faktor. Pårørendeinnsatsen kan være alt fra samtaler, motivasjon og støtte til handling, tilsyn, matlaging og helsefaglige oppgaver.
Det estimeres at pårørende i Norge årlig bidrar med ca 136.000 årsverk. Innsatsen de gjør er betydelig og kommer ideelt sett i tillegg til full jobb. Over tid vil dette kunne føre til slitasje.
«Er det noe du som pårørende kunne tenke deg å bidra med?»
- Det er lurt å få en avklaring på hva den pårørende kan tenke seg å bidra med.
- Ting som er hyggelige å gjøre sammen, kan fungere bra.
- Pårørende skal ikke ta oppgaver som faller inn under de ansattes fagfelt. Det må settes faglige grenser.
- Mange føler på moralsk forpliktelse og bidrar mye. Ta gjerne jevnlige runder med avklaring om pårørende sine ønsker og behov.
- Husk at pårørendes bidrag er frivillig.
Den største andelen av pårørende som er involvert i oppfølging av sin eldre familiemedlemmer er fremdeles kvinner. Ektefeller, døtre og svigerdøtre er som oftest de som står for oppfølgingen av de eldre i familien. Mange av disse er i jobb, samtidig som de har ansvar for egne barn og familie.
I min jobb er det viktig å få pårørende i tale og rose dem for jobben de gjør, og samtidig få dem til å ta i mot avlasting, der jeg ser at pårørende er i ferd med å utslette seg selv.
Camilla Svela, demenskoordinator
I Pårørendealliansens kommunemåling svarte 7 av 10 at de følte seg utnyttet av kommunen, eller følte at de ikke ble hørt, når de ba om hjelp til egne behov som pårørende. 8 av 10 fant ikke den informasjonen de skulle ha, og 6 av 10 følte at de ikke ble verdsatt for jobben de gjorde.
Pårørendes evne og vilje til å bidra kan støte på utfordringer fordi de ofte er usikre på hva som forventes av dem. De har kanskje fått utilstrekkelig informasjon om rutinene og praksisene som utgjør det daglige institusjonslivet.
De pårørende er også mennesker med forskjellige historier, verdier, vurderinger og familietradisjoner, og ulike relasjoner. En oppfordring er at fagpersoner går i dialog med pårørende for å informere og avklare hvilke oppgaver den enkelte pårørende ønsker å bidra med.
Opprinnelig publisert: 19. juni 2023
Skrevet av:
Faggruppen på Pårørendesenteret
Kilder: Pårørendealliansens undersøkelse, Pårørendeundersøkelsen 2021, «Hvem svikter de pårørende?», «Som pårørende er man ikke forpliktet til noe som helst»,