Hvordan møter vi mennesker i sorg?

Når en kollega rammes av dødsfall, kan det være krevende å vite hvordan vi skal stille opp. Hva er riktig å si – og hvor mye bør vi spørre? Usikkerheten kan være ekstra stor når relasjonen først og fremst er profesjonell og vi ikke kjenner hverandre privat. Samtidig kan arbeidsplassen få stor betydning for hvordan den som sørger opplever tiden etter tapet.

Sorg er en av livets mest grunnleggende erfaringer, men også en av de mest krevende å forholde seg til – både for den som sørger og for dem rundt. Når døden eller alvorlig tap rammer, berører det hele mennesket. I en arbeidshverdag preget av høyt tempo og prestasjonskrav kan det oppleves ekstra sårbart å skulle møte kolleger igjen. Mange er redde for å si noe feil, for å trenge seg på eller for å gjøre situasjonen tyngre. Samtidig kan taushet og unnvikelse forsterke opplevelsen av ensomhet hos kollegaen som sørger.

Å møte mennesker i sorg handler ikke om å si de riktige ordene, men om å våge å være til stede. Det innebærer en trygghet, raushet og en bevissthet om at reaksjoner og behov varierer. På arbeidsplassen kan selv små handlinger; en anerkjennende kommentar, en fleksibel tilrettelegging eller tydelig støtte fra leder, få stor betydning i en sårbar fase.

Ledere bør gi klar beskjed om at det er greit å være på jobb uten å yte hundre prosent i en slik periode. 

Kari Dyregrov

Store forskjeller

Det er normalt at det varierer hvordan vi reagerer på tapet av en som står oss nær. Som regel klarer vi å bearbeide sorgen og livet går som normalt etter en stund, men noen ganger kan sorgen bli bunnløs og livsomveltende. Det er derfor store variasjoner i hvilket behov etterlatte har for hjelp fra arbeidsgiveren og resten av nettverket.

Det er vanlig å ha redusert energi, konsentrasjon og hukommelse når vi er i sorg. Det kan ta lang tid før vi får tilbake vanlig arbeidskapasitet.

Det er normalt å føle seg maktesløs, men det er ting du kan gjøre:

  • Det er ikke så viktig hva du sier, men vis at du bryr deg og at du tåler sorgen og smerten.
  • Unngå gjerne å stille spørsmål som «Hvordan går det med deg?». Si heller «Så kjekt å se deg!»
  • Ta aktivt og tidlig kontakt – oppmerksomhet gjør godt.
  • Spør hva du kan gjøre som er til hjelp og støtte.
  • Bruk navnet på avdøde når det faller seg naturlig.
  • Vis respekt for hver enkelts måte å uttrykke sorg på.
  • Tål å bli avvist – ikke ta det personlig, men ta kontakt igjen om en stund og tilby din støtte.
  • Ha tålmodighet med reaksjoner som kan komme brått og uventet.

Vanlige sorgreaksjoner

  • Fysiske reaksjoner som smerte, tretthet og søvnløshet
  • Følelser som tristhet, lettelse, sinne, skyldfølelse, skam og lengsel 
  • Redusert konsentrasjon og hukommelse
  • Rastløshet
  • Påtrengende minner
  • Søken etter kontroll og trygghet
  • Endringer i forholdet til andre mennesker
  • Endringer i energinivået

Inkluderende fellesskap gir trygghet

Selv om mange pårørende og etterlatte setter pris på å snakke om situasjonen sin, ønsker også mange å ha jobben som et fristed. Sjekk ut med den enkelte i hvor stor grad de ønsker spørsmål om hvordan det går, både med dem selv og med dem hjemme. Skap rom for fellesskap, latter og andre temaer.
 
Trygghet og styrke ligger ofte i gode og inkluderende fellesskap. Å ha et trygt arbeidsmiljø har stor betydning for helsa. Det er viktig å ha en eller flere kolleger man kan diskutere og dele vanskelige eller belastende saker med. Leder har ansvar for å legge til rette for at et godt arbeidsmiljø har de nødvendige rammene, og kan sørge for veiledningsressurser når det er nødvendig.

Opprinnelig publisert: 11. september 2023
Sist oppdatert: 3. mars 2026

Skrevet av:
Faggruppen på Pårørendesenteret

Kilder: Helsenorge.no, lub.no, Hva gjør du når en kollega rammes av sorg?​