Livssorg og livsglede

Livssorg er sorgen over tapet av livet du hadde sett for deg. Den utløses i familier som blir rammet av akutt sykdom som hjerneslag eller medfødt alvorlig sykdom hos et barn.

Du som pårørende har mistet personen slik du kjente den, viktige biter av deg selv eller fremtidsdrømmer. Livssorgen går ikke over slik en kjærlighetssorg gjør.

Drastiske livsendringer

Livssorgen er en sorg vi må finne måter å leve med. Sykdommen krever drastiske livsendringer, og påminnelsene er der daglig. For eksempel når hverdagslige gjøremål andre tar for gitt, blir tungvinte prosesser. Eller når dørklokken som før ble ringt ned av venner er blitt helt stille. Pårørende vil kjenne seg igjen i utsagn som «vi savner de helt ordinære hverdagene» og «det er både lenge siden og i dag».

I kritiske faser av sykdom er det helt normalt for pårørende å sette omsorgsarbeidet først. Ingenting føles viktigere. For å klare å stille opp for andre, trenger vi imidlertid å få dekket våre grunnleggende behov. Søvn, næring og frisk luft er helt nødvendig. Å gi rom til egne reaksjoner og følelser av og til, er mye bedre enn å skyve alt av ditt eget til side.

Sammenlikn «nedover»

Finn en person som du kan lene deg på. Det kan for eksempel være partneren din, en god venn, en nabo eller fastlegen. Svar ærlig på spørsmål om situasjonen hjemme og ta imot hjelp fra dem som byr. Husk at hjelp kommer i mange former – som et lyttende øre, barnepass eller fritak fra tyngre ansvarsoppgaver på jobb.

Pårørende i livssorg bruker mye tid på å sammenligne hvordan den nære var på sitt friskeste – for eksempel ektemannen før og etter hjerneslaget. Foreldre til et barn med alvorlig sykdom sammenligner barnet med hva jevnaldrende barn og søsken kan. Denne sammenligningen «oppover», skal det være plass til, men for mye av den kan forsterke og opprettholde livssorgen.

En vri som gir større rom for de små seirene og lyspunktene er å sammenligne «nedover». For eksempel med «dag null», det vil si umiddelbart etter hjerneslaget. Eller med hva barnet får til i de verste sykdomsperiodene. Ved fremadskridende sykdom innebærer det å se personens tilstand i nåtid opp mot prognosen for fremtiden. Sammenligningen «nedover» kan vekke takknemlighet for det som er, og gi åpninger for delt livsglede. I denne prosessen kan flere ha nytte av å skrive en mestringsdagbok sammen. Der skriver dere ned for eksempel de fire skrittene han tok uten støtte i dag. Som var ett skritt mer enn i går. Dagboken hjelper dere til å huske de små fremskrittene eller lyspunktene, fremfor å glemme og ta ting for gitt.

Tydelige følelser

Visste du at tydelige følelser i en sorgprosess er et sunnhetstegn? Det betyr at du er i ferd med å bearbeide tapene.

Se for deg følelsesapparatet ditt som en pendel som svinger mellom intense vonde følelser og hverdagen som går sin gang. Pendelen svinger inn i sorgen og ut av den igjen. Fra livssorg til livsglede, eller fra skyggesiden til solsiden. Når du tillater pendelen å svinge inn i de vonde følelsene, er det nettopp det som skal til for at den svinger tilbake igjen. La tårene flomme over når de melder seg i bilen hjem fra jobb, eller rop ut i sinne i dusjen når det er det du trenger. Etter en stund i sorgen vil pendelens svingninger bli mindre ekstreme og du finner gradvis fotfeste i en ny normal.

Hvordan komme hverandre i møte?

Pendelen til hvert familiemedlem er unik. I perioder og øyeblikk hvor du er glad og positiv vil du oppleve at en annen i familien er på skyggesiden. Så hvordan kommer dere hverandre i møte?

Noen ganger smitter din livsglede over på den andre. Du kan for eksempel minne den andre om hva dere har grunn til å være takknemlige for, eller ta initiativ til å dra en tur på stranden sammen. Vi lykkes imidlertid ikke alltid med å lokke den andre til solsiden. Tvert imot kan den andre bli sur, innesluttet eller resignert. Det kan handle om at hun eller han føler seg misforstått eller ikke tatt på alvor i sin sorg og bekymring. Du trenger en annen strategi som krever mot. Bli med over på skyggesiden, inn i det vonde. Gi deg tid til å lytte uten å komme med oppmuntringer eller råd. Koble deg på den andre med empati og nysgjerrighet. Bli værende litt i sorgen før dere går hånd i hånd ut av den igjen.

Litteraturtips: Bøkene til Jeanette Røseth: Livssorg, Livssorg i familien og Prosjekt glede

Følelser og reaksjoner, Følelser og reaksjoner, For fagpersoner, For pårørende