Kvinner som går ned i stilling
Mange pårørende ønsker å delta i arbeidslivet, men for at de skal klare det, er det nødvendig å tilrettelegge for et pårørendevennlig arbeidsliv. Dette fordrer fleksible ordninger, slik at det blir mulig å kombinere arbeid med omsorg.
Kollega Trine:
Jeg synes ikke vi ser så mye til Ingvild for tiden.
Avdelingsleder Olav:
Nei, hun har gått ned i 80% stilling.
Åh? Hvorfor det?
Sønnen sliter på skolen og hun har mange møter hun må delta i. Dessuten hadde hun brukt opp både feriedager og avspasering.
Men er det riktig å gå ned i stilling av den grunn? Hva med pensjonspoeng og alt sånt da?
Refleksjonsspørsmål:
- Hvordan skal arbeidsgiver fange opp ansatte som står i en krevende pårørendesituasjon?
- Hvordan kan arbeidsgiver tilrettelegge for den «vanskelige samtalen»?
- Hvordan kan man som arbeidsgiver tilrettelegge og tilby arbeidstaker fleksible løsninger som gjør det mulig å stå i full stilling, eller jobbe så mye som mulig?
- Å være hjemme med syke barn er en rettighet arbeidstakere med barn har. Går det an å tenke hjemme med pårørendearbeid?