Unge pårørende til noen med demens

Over 2000 mennesker under 65 år har en demenstilstand. Mange av disse er foreldre til barn og ungdom. Å være ung pårørende til en med demens, kan være både flaut, trist og vanskelig. Unge pårørende trenger å snakke med noen som forstår, og få støtte i sin situasjon.

Minna på alderspsykiatrisk poliklinikk:

Ja, da har vi gått gjennom resultatene av undersøkelsen. Den viser dessverre at du, Bjarne, har diagnosen Alzheimer, slik vi snakket om sist.

Kari:

Ja, det var det vi fryktet. *tar hånden til Bjarne*

Jeg har forstått det slik at dere har barn. Hvor gamle er de?

Bjarne:

Ja, tre stykker. De to eldste har egne barn og bor i byen. Og hun yngste er 17. Hun lever jo sitt eget liv, og er opptatt med venner og skole.

Ja, sånn er det jo når man er snart voksen. Men det er viktig at hun også får informasjon om at du er blitt syk.

Bjarne:

Kan vi ikke skåne henne, tror du? Hun kommer til å bli så lei seg.

Refleksjonsspørsmål:

  • Hva er viktig informasjon å gi barn, og hvordan kan den formidles på en god måte?
  • Hvordan kan du støtte barn og unge som opplever et emosjonelt ansvar?
  • Hvordan merker du at barn og unge har mye ansvar i sin rolle som pårørende?
  • Hvilke støttetiltak tenker du er viktigst for barn og unge pårørende?
  • I hvilke situasjoner opplever du å være i tvil om du skal kontakte barnevernet?