Ta vare på deg selv
Ta vare på den syke
Ta vare på familien
Ta vare på barna
Kursportal_knapp
Kursportal_knapp_hover
Tilbake_pil
Tilbake

Barn og unges behov

Alle barn er forskjellige og alle familier er unike. Det som passer i én familie, behøver ikke være det rette for en annen. Som forelder eller nær omsorgsperson er det likevel mange ting du kan gjøre for å ivareta barna på en god måte.
shutterstock_1512171185%20copy
Begrepet barn brukes om alle som er under 18 år. Barn er pårørende når en av foreldrene, et søsken eller annen nærperson blir syk, skadet, har en avhengighet, en alvorlig funksjonsnedsettelse, eller soner en dom. Barna trenger å føle seg som en del av familiens fellesskap. Det skaper forutsigbarhet, tilhørighet og trygghet.

Hvilke endringer i hverdagslivet har barna sett? Er det noe barna lurer på? Hvordan fordeles tid og krefter i familien? Hvis det er vanskelig å svare på spørsmålene, kan du prøve å forestille deg hva barnet selv ville svart. Noen ganger får du først svar når du spør barnet selv.


Barns behov

Alle barn trenger trygge og tilgjengelige omsorgspersoner som er fysisk og mentalt til stede for dem i hverdagen. Det er viktig å prioritere stunder der barna får hele din oppmerksomhet, også når hverdagen blir travel og preget av stress. Prøv å tilby fysisk nærhet og trøst når du tror de er åpne for dette. Når hverdagslivet endres brått, blir trygghet, varme og nærhet ekstra viktig.

Prøv å skape gode felles opplevelser. For noen barn er det å være i aktivitet en lettere måte å være sammen på, enn det å sitte å snakke om det som er vanskelig. Det kan være lettere å snakke sammen i bilen eller på en tur i nabolaget. 

 

Som forelder er det naturlig å ønske å skåne barna sine fra vonde og vanskelige ting. Men egentlig er det ikke mulig å skåne barn fra de vonde tankene og følelsene som dukker opp når en i familien er syk.

Anne Kristine Bergem

 

Informer og inkluder barna tidlig 

Barn får med seg at det skjer noe, men ikke nødvendigvis akkurat hva som skjer. Å frata barn informasjon og involvering er derfor ikke å skåne, men å overlate barna til deres egen fantasi.

Når barn og unge blir involvert tidlig i sykdomsforløpet, slipper de å gå alene med tanker og fantasier. De får en opplevelse av tilhørighet og av å bli tatt på alvor. Barns blir tryggere av at voksne forteller sannheten. De trenger ikke å vite alt, men det de får vite må være sant. Ved å inkludere barn og unge tidlig kan du forebygge at problemer vokser seg store. Husk også de minste barna. De får med seg mer enn du tror. 
 
Barn går ut og inn av sorg og glede. Snakk med dem når de selv er klare for det, eller når de har spørsmål. Barn tåler at voksne er lei seg og gråter, så lenge de får en forklaring på hvorfor de voksne er lei seg. 

 

Det er lov å svare at man ikke vet, hvis det er det som er sannheten. 

Noen viktige faktorer:

Ingen kan med sikkerhet vite om et barn vil utvikle egne problemer. Noen situasjoner gir imidlertid økt risiko. Det kan være hvis: 

  • Sykdommen er en familiehemmelighet 
  • Barnet har ikke tilstrekkelig informasjon og holdes utenfor 
  • Familien får ikke støtte fra nettverket sitt 
  • Familien opplever flere samtidige livsbelastninger
  • Barnet mangler beskyttelse for krenkende handlinger
  • ​Det er skadelig både å bli utsatt for vold eller være vitne til vold

Prøv å opprettholde hverdagens rutiner 

Noe av det viktigste for barn er at de vanlige tingene i hverdagen, fungerer som de pleier: Å ha med matpakke på skolen, å se Barne-TV sammen, å være sammen med venner og delta på fotballtreninga. Hverdagsrutiner handler alt fra leggetid, måltider, leksehjelp, felles aktiviteter som familie, til husarbeid.

Barn ønsker normale liv hvor de gjør helt vanlige ting. Aktiviteter kan også fungere som gode pauser fra sykdommen eller det som er vanskelig.​ 
 
Støtt barna til å bruke tid med sine venner. Snakk gjerne med dem om hvordan de kan snakke med sine venner om det som skjer. Tar barna fortsatt med seg venner hjem?  
 

Barn ønsker å hjelpe til 

Mange barn forteller at de føler seg bedre når de får lov til å hjelpe. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at barn og unge ikke bør ha for krevende eller for store omsorgsoppgaver. Det må ikke hindre dem i å delta på andre aktiviteter. Noen oppgaver er det heller ikke greit at barn og unge gjør, som for eksempel å hjelpe den som er syk med intim pleie. 

Barn trenger anerkjennelse for jobben de gjør og voksne som passer på at de ikke påtar seg for mye. 

 

Barn kan godt hjelpe til med å handle, men de skal ha handleliste.

Anne Kristine Bergem

 

Ta kontakt med skole og barnehage 

Barn og unge tilbringer store deler av dagen i barnehagen og på skolen. Her kan de også få hjelp når livet er vanskelig. Hvis voksne i barnehagen eller skolen vet hva som skjer, kan de både ivareta barna når de er der, og fortelle deg om hva de ser og gjør. Skolen og barnehagen er sentrale for barn og unges trivsel og utvikling. 

 

Både barnehagen og skolen har ansatte som skal hjelpe barn som strever. I barnehagen er det gjerne pedagogisk leder eller støttepedagogen som har dette ansvaret. På skolen kan du kontakte lærer, helsesykepleier, sosiallærer, rådgiver eller andre. 
 

Konflikthåndtering 

Voksne med foreldreansvar og andre voksne som er betydningsfulle for barna bør snakke sammen om hvordan barn og unge skal involveres. Hvis det er vanskelig å komme til enighet, finnes det ressurser som kan hjelpe dere å løse konflikten uten å involvere barna. Dette kan bidra til å unngå lojalitetskonflikter. 

Les mer om å være foreldre til barn som pårørende her

 
Opprinnelig publisert: 21. mars 2024
Tilbake_pil
Tilbake
printer
Skriv ut