Om du er bekymret

Dersom du er bekymret for dine barn. Ikke vent til situasjonen er blitt uhåndterlig. Søk hjelp.

Når skal du søke hjelp? Her er noen faktorer du bør se etter:

• Nedstemthet og angstplager
• Langvarige eller tilbakevendende smerter (hodepine og vondt i magen er vanligst)
• Slutter å leke og ta med venner hjem
• Gjenopptar «uvaner» som for eksempel å suge på tommelen
• Oppholder seg mer/ mindre hjemme
• Søvnvansker
• Trekker seg tilbake/ isolerer seg/ blir innadvendte
• Overdrevne reaksjoner på bagateller/blir oppfarende
• Ustabilitet og rastløshet, irritabel og oppfarende
• Nedsatte resultater på skolen
• Endrer oppførsel i skole eller barnehage
• Bidrar mer i hjemmet og krever mindre oppmerksomhet enn tidligere

Vær særlig oppmerksom på endret oppførsel. Dette kan være tegn på at barnet har behov for ekstra hjelp.

Her kan du få hjelp:

Alle kommuner har egne helsetjenester for barn og unge. Helsestasjonen er for barn fra 0–5 år, mens skolehelsetjenesten er for barn og unge fra 6–20 år. Flere kommuner har også tilbud om foreldreveiledning eller andre lavterskeltjenester via familiesentre.

Alle barn har en fastlege. Dette er et godt sted å ta kontakt hvis du er usikker på hva som vil være til hjelp for barna.

Spesialisthelsetjenesten har egne avdelinger som jobber med barn og unges psykiske helse (BUP). Dette er steder som hjelper barn som har, eller står i fare for å utvikle egne problemer. For å få hjelp herfra trengs henvisning fra lege.

Frivillige organisasjoner og pasient- og brukerorganisasjoner kan også ha tilbud til barn og unge, noen ganger i samarbeid med kommunen. Se vår karttjeneste for å finne ditt lokale tilbud.

Barneverntjenesten kan, i tilfeller der det finnes grunn til bekymring for barnas oppvekstvilkår, bistå med tiltak som for eksempel veiledning, avlastning, støttekontakt, besøkshjem eller hjelp til å få plass i barnehage eller SFO.