Ta vare på barna

Når en i familien rammes av sykdom blir det enda flere hensyn å ta. Tiden strekker ikke til, du selv har det vanskelig og blir usikker på om barna får det de trenger i denne krevende situasjonen.

Tekst:

Cathrine Bull-Stien

Psykolog og journalist

Her er noen råd og tips som gir deg litt bedre oversikt. Barnets alder, hvordan sykdomsforløpet ser ut og din relasjon til barnet har betydning for hvilke tips og råd som passer for dere.

Hvordan snakke med barn om sykdom

Vis at du er opptatt av og nysgjerrig på hvordan barnet har det. Spør for eksempel «Jeg har lagt merke til at du er mer på rommet ditt istedenfor å være sammen med oss i stua. Er du lei deg på grunn av sykdommen eller noe annet som er vanskelig?»

Forsøk å vær lyttende når barnet selv tar opp sykdommen og relaterte temaer. Under lek, i bilen eller på skogstur. Hvis barnet åpner seg under legging kan dere starte tannpussen noen minutter tidligere.

Barn trenger informasjon når en i familien blir syk, men skal samtidig skjermes. Bruk ord som barnet forstår, og svar så godt du kan på spørsmål.

Uten informasjon lager barnet sine egne forestillinger som at «Bare jeg er snill så blir lillebror frisk igjen».

Utsagn som «Du skal ikke bekymre deg for meg!» er vel ment, men kan tolkes av barnet som at den voksne ikke tåler å høre om barnets bekymringer. Si heller «Legene og medisinene hjelper meg å bli frisk. Du kan alltid snakke med meg når du er redd eller bekymret».

Vær åpen for at barnet eller ungdommen foretrekker å snakke med noen voksene fremfor andre. Du trenger ikke føle deg som en dårlig forelder om barnet foretrekker å snakke med for eksempel en tante eller helsesykepleier på skolen.

Det er en trygghet for barnet å vite hva som vil skje ved akutt forverring som kriser eller sykehusinnleggelser. For eksempel at de skal bo hos en nabo.

Snakk om det som er hendt etter en dramatisk eller akutt hendelse. Hendelser som er bearbeidet sammen i familien er mulig å legge fra seg, imens hendelser som blir ignorert og aldri snakket om kan vokse seg store på innsiden hos ett eller flere familiemedlemmer.

Hvilke tegn viser barn?

  • Barn viser med kroppsspråket sitt når noe er galt, og har ikke alltid ordene for det. Se derfor etter endringer hos barnet.
  • Tar betydelig mer ansvar enn barn på samme alder
  • Går tilbake på utviklingsstadier. De kan bli redde for situasjoner som de tidligere var trygge på, for eksempel adskillelse fra foreldre.
  • Strever med innsovning eller urolig søvn.
  • Endret matlyst. Går betydelig opp eller ned i vekt.
  • Noen barn viser følelsene sine tydelig. De protesterer og skriker, gråter eller ler med hele seg. Med sykdom i familien reagerer de sterkere og i flere situasjoner enn før. Husk at barnet ikke gjør dette for å være vrang eller terge deg, men at det er en forståelig reaksjon på en utrygg situasjon.
  • Barn som holder følelsene på innsiden blir mer stille og trekker seg vekk. Barnet har behov for at de voksne viser omsorg og nysgjerrighet. Lag stunder sammen kun dere to, uten forstyrrelser fra søsken eller andre gjøremål.

Hvordan støtte barnet?

Informer barnehage og skole om situasjonen hjemme. På skolen kan du kontakte lærer, helsesykepleier, sosiallærer, rådgiver eller andre.

Drøft med andre voksne rundt barna om hva barnet skal vite, hvilke informasjon barnet bør skjermes fra, og hvordan de skal involveres. Dette er vanskelige vurderinger og avgjørelser å ta. Du har gjort et viktig stykke arbeide bare ved å ta stilling til disse spørsmålene.

Snakk med andre voksne om egne vanskelige tanker og følelser. Det kan være venner, bekjente, helsepersonell eller hjelpetelefoner. For mange sitter det langt inne å be om hjelp. Enten fordi man ikke vil være til bry, er skamfull, redd for å bli avvist eller ikke kommer på hvem man kan spørre.

Husk på at ved å be andre voksne om hjelp beskytter du ikke bare deg selv, men også barna dine.

Tenk igjennom hvilke praktiske gjøremål eller tjenester dere som familie trenger hjelp til. For eksempel om foreldrene til en kamerat henter og bringer til fotballtreningen på tirsdager. Spør uten å gruble for mye på det. Det verste som kan skje er at du får til svar at det ikke passer ikke.

Mange pårørende har innstillingen «Jeg setter alt av egne behov til side for den syke og for barna». Dette kan være riktig og nødvendig i en kortere periode, men på sikt er faktisk ingen tjent med at du brenner lyset i begge ender. Når vi er utslitte får vi nemlig kortere lunte, blir nedstemte og glemsomme. Å ta vare på deg selv er også å være en god omsorgsperson.

Opprinnelig publisert: 17. mars 2025