li-xiang-xDO2nNiVnaI-unsplash

← Gå tilbake

Marie%20kopi
Marie Rein Bore
Journalist

– Fint å møte unge som er i samme situasjon

– Mamma har vært syk så lenge jeg kan huske, sier 15 år gamle Ida fra Jørpeland.
Slik​ ​er​ ​det​ ​når​ ​mamma​ ​har​ ​en​ ​kronisk​ ​somatisk​ ​sykdom.​ ​Men​ ​dette​ ​skal​ ​ikke​ ​handle​ ​om​ ​mammaen, men​ ​om​ ​Ida​ ​som​ ​er​ ​ungdom​ ​og​ ​pårørende,​ ​og​ ​som​ ​sitter​ ​i​ ​ungdomsrådet​​​ ​på​ ​SUS​ ​(Stavanger Universitetssykehus).​ ​I​ ​dette​ ​ungdomsrådet​​​ ​er​ ​Ida​ ​en​ ​av​ ​to​ ​pårørenderepresentanter.

Onsdag​ ​6. desember​ ​var​ ​Ida​ ​på​ ​besøk​ ​på​ ​Pårørendesenteret​​ ​Stavanger​ ​for​ ​å​ ​fortelle​ ​om ungdomsrådet​ ​ved​ ​SUS.​ ​Der​ ​møtte​ ​hun​ ​en​ ​gruppe​ ​unge​ ​pårørende​ ​som​ ​samles​ ​på​ ​Pårørendesenteret en​ ​ettermiddag​ ​hver​ ​fjortende​ ​dag.​ ​Senteret​ ​har​ ​nå​ ​to​ ​slike​ ​grupper,​ ​leder​ ​er​ ​Lise​ ​Rasmussen.

– Det​ ​var​ ​mamma​ ​som​ ​så​ ​at​ ​SUS​ ​hadde​ ​et​ ​opplegg​ ​med​ ​et​ ​ungdomsråd,​ ​og​ ​jeg​ ​søkte​ ​om​ ​å​ ​få​ ​bli​ ​med, forteller​ ​Ida.

– Hva​ ​gjør​ ​dere​ ​i​ ​ungdomsrådet?
– ​Ungdomsrådet​ ​er​ ​et​ ​rådgivende​ ​organ​ ​for​ ​ledelsen.​ ​​Vi​ ​tar​ ​opp​ ​spørsmål​ ​om​ ​hvordan​ ​vi​ ​som ungdommer​ ​vil​ ​ha​ ​det​ ​på​ ​sykehuset,​ ​​og​ ​for​ ​barn​ ​som​ ​er​ ​pårørende.​​ ​Før​ ​jeg​ ​ble​ ​med,​ ​hadde​ ​de​ ​laget en​ ​plakat​ ​med​ ​overskrift​ ​«Bare spør».​​ ​Den​ ​er​ ​en​ ​oppfordring​ ​til​ ​de​ ​ansatte​ ​på​ ​sykehuset​ ​om også​ ​å​ ​snakke​ ​med​ ​oss​ ​som​ ​er​ ​unge, vi som er ​i​ overgangen​ ​fra​ ​barn​ ​til​ ​voksen.​ ​ ​​Jeg​ ​har​ ​vært​ ​med​ ​på to​ ​møter​ ​i​ ​rådet​ ​siste​ ​halvåret.​ ​I​ ​tillegg​ ​har​ ​vi​ ​også​ ​møttes​ ​en​ ​lørdag,​ ​ikke​ ​for​ ​å​ ​ta​ ​opp​ ​om​ ​ting​ ​som​ ​bør skje​ ​på​ ​sykehuset,​ ​men​ ​for​ ​å​ ​kose​ ​oss.​ ​​Jeg​ ​kunne​ ​ikke​ ​være​ ​med​ ​på​ ​det,​ ​men​ ​det​ ​så​ ​ut​ ​som​ ​de​ ​som var​ ​der​, ​koste​ ​seg​ ​med​ ​å​ ​lage​ ​mat​ ​sammen,​ ​sier​ ​Ida.

– Snakker​ ​de​ ​på​ ​sykehuset​ ​med​ ​deg​ ​når​ ​du​ ​er​ ​der​ ​som​ ​pårørende?
Ida​ ​drar​ ​på​ ​det. –​ ​Jo,​ ​de​ ​prater​ ​litt​ ​når​ ​jeg​ ​er​ ​på​ ​besøk​ ​hos​ ​mor​ ​når​ ​hun​ ​er​ ​innlagt.​ ​En​ ​gang​ ​snakket lillesøster​ ​og​ ​jeg​ ​med​ ​en​ ​lege​ ​og​ ​en​ ​sykepleier.​ ​De​ ​fortalte​ ​hva​ ​sykdommen​ ​til​ ​mor​ ​gikk​ ​ut​ ​på,​ ​forteller hun.

– Hvordan​ ​er​ ​det​ ​å​ ​være​ ​ungdom​ ​og​ ​pårørende?
– Hvis​ ​mor​ ​hadde​ ​vært​ ​frisk,​ ​ville​ ​hun​ ​orket​ ​litt​ ​mer,​ ​kunne​ ​vært​ ​med​ ​mer​ ​på​ ​ting,​ ​sier​ ​Ida.

Men​ ​Ida​ ​tror​ ​ikke​ ​hun​ ​må​ ​gjøre​ ​mer​ ​husarbeid​ ​hjemme​ ​enn​ ​andre​ ​jenter​ ​i​ ​klassen.​ ​Hun​ ​har​ ​ikke snakket​ ​om​ ​morens​ ​sykdom​ ​med​ ​venner,​ ​men​ ​som​ ​hun​ ​sier​ ​«De​ ​vet​ ​jo​ ​om​ ​det».​ ​Hun​ ​har​ ​en​ ​ordning med​ ​skolen​ ​om​ ​at​ ​hvis​ ​moren​ ​må​ ​på​ ​sykehuset​,​ ​gir​ ​moren​ ​beskjed​ ​til​ ​lærerne,​ ​som​ ​gir​ ​beskjed til​ ​Ida.

– Hvordan​ ​trives​ ​du​ ​i​ ​ungdomsrådet​ ​på​ ​SUS?
– ​Jeg​ ​trives​ ​godt,​ ​alle​ ​er​ ​hyggelige.​ ​​Det​ ​er​ ​fint​ ​å​ ​møte​ ​​andre​ ​​unge​ ​som​ ​​kanskje​ ​​er​ ​i​ ​samme​ ​situasjon. Opplegget​ ​er​ ​at​ ​man​ ​sitter​ ​to​ ​år​ ​i​ ​rådet,​ ​og​ ​så​ ​kan​ ​man​ ​søke​ ​om​ ​å​ ​fortsette.​ ​Jeg​ ​tror​ ​jeg​ ​kommer​ ​til​ ​å søke​ ​på​ ​nytt.​ ​Det​ ​kan​ ​bety​ ​mye​ ​å​ ​møte​ ​noen​ ​som​ ​vet​ ​hvordan​ ​det​ ​er​ ​og​ ​kan​ ​forstå​ ​bedre​,​ ​det​ ​er​ ​ikke alltid​ ​venner​ ​skjønner​ ​hva​ ​som​ ​skjer​,​ ​sier​ ​Ida​.

← Gå tilbake

Tips & råd


Artikler med tips og råd til pårørende i ulike livssituasjoner, samt selvhjelpsmetoder.

Gå til Tips & råd

Min historie


Som pårørande til ein dement, har Anne-Brit blitt spesialist på å fortelje det same på ti forskjellige måtar. Før mannen hennar fekk demens-diagnosen, blei ho ofte sint på Otto som spurte om det same om att og om att.

Les mer

Finn hjelp der du bor


En landsdekkende karttjeneste hvor du kan finne hjelpetiltak for pårørende, samt regionale og nasjonale støttetiltak. 

Gå til karttjenesten