31. januar 2023

Du biter ikke den hånda som gir deg mat – eller gjør du det når krybba er tom?

Pårørendesenteret har alltid levd etter det kjente ordtaket: Du biter ikke den hånda som gir deg mat. Det vil si at vi ikke har rettet kritikk mot dem som har gitt oss tilskudd til drift, det være seg kommuner, stat eller helseforetak.

Tekst:

Unn Birkeland

Daglig leder og ansvarlig redaktør

Etter at vi ble strøket fra statsbudsjettet, har vi i tro på lovnader fra politikere, departement og direktorat fremdeles arbeidet i lojal taushet. Nå er vi i ferd med å miste troen, og dermed svekkes også lojaliteten. Når krybben er tom, bites hestene. Og tro om ikke et og annet bitt vil kunne ramme hånden som skulle ha fylt trauet også. Med mindre planen er å sende en eller flere av hestene til slakt?

Pårørendesenteret er et nasjonalt kompetansemiljø som i tillegg til direkte pårørendearbeid støtter fagpersoner, organisasjoner, kommuner og helseforetak i strategisk arbeid med utvikling av pårørendearbeid på systemnivå, såvel som å støtte og veilede enkeltfagpersoner i krevende situasjoner i klinisk hverdag.

Likevel skal Pårørendesenteret etter fjerningen av de øremerkede midlene konkurrere fra samme ordning som de kommunene Pårørendesenteret leverer tjenester til. Pårørendesenteret kjenner ikke til noen andre nasjonale kompetansemiljøer som konkurrerer med sine egne tjenestemottakere. Uansett utfall av fordelingen, vil pårørendearbeidet i landet lide.

Får Pårørendesenteret størstedelen av potten, vil kommunene lide. Får kommunene størstedelen av potten, risikerer kommuner, helseforetak og andre organisasjoner å miste muligheten for støtte, veiledning og kompetanseheving fra det eneste nasjonale fagmiljøet for pårørendearbeid.

Det er en ren tap – tapssituasjon.

Vi ber om at Pårørendesenteret sikres videre drift gjennom en ny direkte bevilgning, og at en slik bevilgning må skje før et godt etablert fagmiljø med høy samlet kompetanse smuldrer opp.

Gjennom fjorårets evaluering av pårørendeveilederen, pårørendeundersøkelser, en fersk rapport fra Ukom og generelle observasjoner, er det mye som gjenstår får pårørendesamarbeid og -involvering er en naturlig del av helsehjelpen.

Fremdeles er ivaretakelse og samarbeid med pårørende, voksne som barn, i stor grad et ildsjelarbeid. Kanskje må det alltid være et element av brennende engasjement til stede for at landets nesten 1 500 000 pårørende skal bli sett, hørt og anerkjent.

Det eneste vi ber om, er en regjering som ikke pisser på bålet.