Ensomhet er en av de største utfordringene for pårørende. Pårørende kan selv bli syke dersom de ikke ivaretas. Samtidig opplever fagpersoner ofte å stå alene i sitt arbeid. Begge grupper har behov for arenaer der de kan møtes, utveksle erfaringer og få faglig påfyll.
Pårørendealliansen har i et åpent brev til Folkehelseinstituttet og helse- og omsorgsdepartementet bedt om koronaråd til pårørende som pleier nærstående i sine hjem.
Tekst:
Bethi Dirdal Jåtun
Journalist
–Vi har så langt ikke fått slike henvendelser hos oss, men dette er helt klart et viktig aspekt vedrørende smittesituasjonen som følge av koronaviruset, sier daglig leder i Pårørendesenteret, Unn Birkeland.
Like utsatt som helsepersonell
Pårørendealliansen spør om råd på vegne av sårbare barn og ungdommer, kronikere, pasienter i behandling mellom hjem og spesialisthelsetjeneste eller på hjemmebehandling, syke eldre og ellers øvrige risikoutsatte grupper.
I brevet skriver de blant annet følgende: «De (red.anm. pårørende i pleiesituasjoner) er jo en like utsatt gruppe som helsepersonell og yter hjelp til sårbare personer. Mye av hjelpen har medisinsk karakter.»
I likhet med helsepersonell og kommuner ber Pårørendealliansen om entydige svar.
Hvem kan man ringe?
«Hvis pårørende blir syke, anbefales de å flytte ut og bo på hotellrom dekket av kommunen, eller skal de fortsatt bo sammen med den de hjelper, og hvem i kommunen skal pårørende ringe om de er syke og trenger at noen overtar deres ansvar og oppgaver?» spør organisasjonen i sitt brev.
Birkeland, som også er varaordfører i Gjesdal kommune i Rogaland, der det per nå er påvist to smittede og der flere også er i karantene, ber også myndighetene om å gi så tydelige råd som overhodet mulig.
Stor dugnad
– I min politiske rolle følger vi situasjonen tett med møter mellom kommuner og med Fylkesmann og smittevernapparatet. Mange har sagt at det må en dugnad til, og det er sant. Vi trenger en stor, kollektiv dugnad for å begrense alle typer skade, både når det gjelder liv og helse og de store, samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene. Her må kommuner, helseforetak, næringsliv, organisasjoner og frivillighet stå sammen, fastslår Birkeland.
