1. juni 2026
Sykehusklovnene satser på barn som pårørende
Et nytt pilotprosjekt med mål om å gi barn som pårørende et pusterom midt i en krevende sykehushverdag er nå i gang ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Tekst:
Bethi Dirdal Jåtun
Journalist
«Barn som pårørende» er et samarbeidsprosjekt mellom Sykehusklovnene, St. Olavs hospital og Sparebankstiftelsen SMN. Oppstart var høsten 2025 og prosjektet varer ut 2027.
Må bli fanget opp
– Et økende antall henvendelser de siste årene har vist oss at det er behov for å inkludere barn som pårørende i arbeidet vårt. Med piloten på St. Olavs hospital får vi kartlagt hva vi trenger, utviklet rammer og testet ut hvordan vi best kan møte disse barna i samarbeid med helsepersonell og fagmiljøer på sykehuset, sier fagansvarlig i Sykehusklovnene og prosjektleder for piloten, Hilde Stavnem Børud.
I utgangspunktet var planen å gjøre noe på barneavdelingen for søsken som pårørende, men ved nærmere ettertanke og samtale med sykehuset, kom man fram til at det var viktigere å fange opp barn som pårørende på andre avdelinger, der man ikke har personell som til jobber med barn til daglig.
Inn i kreftavdelingen
Etter en runde med andre klovneorganisasjoner i Europa, fant Stavnem Børud ut at den skotske organisasjonen hadde jobbet med barn som pårørende til kreftsyke foreldre og besteforeldre. En gjennomgang av de ulike avdelingene ved St. Olavs hospital, ledet til enighet om å satse på kreftavdelingen også her.
– På kreftavdelingen kjente de ikke til Sykehusklovnene, så det ble ikke et umiddelbart «yes, dette har vi ventet på», men de var åpne og nysgjerrige, selv om de nok tenkte at vi ikke passet helt inn, smiler Stavnem Børud. Men da Sykehusklovnene fikk fortalt om sitt barneperspektiv og måten de jobber med barn på, begynte ballen å rulle, og til slutt kom avtalen i boks.
Opplæringsrunder
De fire sykehusklovnene som er med i prosjektet er nå i opplæring ved kreftavdelingen på St Olavs.
Kreft er en alvorlig sykdom for mange, og det alvoret skal vi stå i. At vi kjenner avdelingen, prosedyrene, logistikken og de ulike apparatene – er kjempeviktig. Dette handler om kvalitetssikring.
Hilde Stavnem Børud, fagansvarlig for Sykehusklovnene
– Kreft er en alvorlig sykdom for mange, og det alvoret skal vi stå i. At vi kjenner avdelingen, prosedyrene, logistikken og de ulike apparatene – er kjempeviktig. Dette handler om kvalitetssikring, sier prosjektlederen.
En del av prosjektet er å finne ut hvilken undervisning både klovnene og avdelingen trenger for å få til et så velfungerende samarbeid som mulig.
– Vi har også opplæring sammen med psykologene og sykehusprestene ved sykehuset, for å bli bedre kjent med målgruppen barn som pårørende. Mange av dem lever med bekymring og usikkerhet og mange føler på ansvar samtidig som de skal være barn. Alvoret ligger der som et konstant bakteppe og flere kan oppleve ensomhet. Å få feil informasjon på feil tidspunkt, kan også skje, noe som kan gjøre barna skremt og mer utrygge. Kanskje får de heller aldri svar på det de egentlig lurer på, beskriver hun.
Med i barnesamtalene
For Sykehusklovnene er målet å gi barn som pårørende et trygt rom for lek og spørsmål, for følelsesuttrykk og for å kjenne på at ingenting er feil. Rent konkret er tanken at sykehusklovnene skal bli med i barnesamtalene på poliklinikken. Ofte er dette barnas første møte med sykehuset og behandlingen som venter deres nære.
– Det blir derfor viktig for oss å samarbeide tett med de som har barnesamtalene slik at vi kan finne vår plass i dette. Klovner er for eksempel eksperter på å stille dumme spørsmål og kan komme med ting som barnet kanskje tenker på men ikke selv tør å si. De vil også kunne ha fullt fokus på barnet og «tjune» seg inn på om det kjenner seg utrygt eller brenner inne med noe. Dette er vi drillet i, forklarer Stavnem Børud
Øyeblikk av letthet
Fra Skottland erfarte de at klovnene fikk barna til å sette ord på hva som var viktig for dem slik at samtalen med foreldrene i etterkant kunne starte nettopp hos barnet som da hadde sitt eget språk på det de hadde opplevd.
Hilde Stavnem Børud er veldig glad for å være i gang med pilotprosjektet. Målet er å bidra til at alle barn på sykehus – uansett rolle – får oppleve små øyeblikk av letthet, lek og glede.
Vi kommer tilbake til «Barn som pårørende»-prosjektet ved St Olavs hospital i Trondheim om ett års tid for å høre hvordan det går og hva de ulike partene så langt har lært.