Kanskje skal barn og unge får møte mors behandler slik at de kan spørre om alt de lurer på? Kanskje vil det være best for barnet å snakke jevnlig med helsesykepleier på skolen framover? Kanskje ønsker ikke tenåringsdatteren din å snakke om sykdommen? Kanskje er minstemann redd for å komme på besøk på sykehuset? Kanskje lurer du som forelder på hva som er en god måte å fortelle om sykdommen på? Tenk over hva din familie og dine barn trenger. Du kan forvente at helsepersonell har fokus på hele familien, ikke bare på individet som er rammet av sykdom. Dere som familie skal møtes med omsorg, innlevelse og kunnskap.
Helsepersonell har møtt andre i lignende situasjoner tidligere og har kunnskap om hva som kan hjelpe.
Anne Kristine Bergem
Snakk med helsepersonell om hvilke tilbud som finnes til berørte barn og hva som er aktuelt for deres familie. Har institusjonen tilbud om foreldresamtaler, foreldreveiledning, familiesamtaler og/ eller individuelle samtaler? Kan de tilby gjentatte samtaler og/ eller nettverksmøter? Hvilke tilbud til barn som pårørende finnes i kommunen, gjennom brukerorganisasjonen, i spesialisthelsetjenesten, i ulike kompetansesentre og i skolehelsetjenesten? Drøft gjerne med helsepersonell hva som vil være best for barnet ditt, på kort og lang sikt.
Tenk over hvordan du tror det er for barna å komme inn på sykehuset og til samtaler med helsepersonell. Forbered barnet. Spør helsepersonell om institusjonen har tilrettelagte besøksrom, tilbud om leker/ tegnesaker når den som er syk er til poliklinisk behandling og relevante brosjyrer og bøker. Dersom du er usikker, ta med slike ting selv. Det er godt for barn å ha noe å holde på med. De lytter uansett. Kanskje er det aktuelt at helsepersonell kommer hjem til dere?
Når helsepersonell deltar i samtaler med barna er det en fordel at begge foreldre er tilstede når begge har foreldreansvar. Da unngår dere hemmeligheter, misforståelser og lojalitetskonflikter. Dere har en felles erfaring og får delt vonde og gode øyeblikk. Dere får også mulighet til å snakke sammen om hvordan dere skal håndtere situasjonen i fellesskap, enten dere som foreldre bor sammen eller ikke. Da trenger ikke barn og unge å lure på hva som er lov å si og hva som ikke er lov å si. Det fremmer deres mulighet for mestring.
Målet er at friske barn som er pårørende, forblir friske.
Anne Kristine Bergem
Noen barn og unge som pårørende kan ha godt av å få snakke med helsepersonell alene. Kanskje er det ting de lurer på som de ikke vil spørre om mens voksne eller mindre søsken er tilstede? Se det som positivt at barn og unge ønsker å snakke om situasjonen med andre voksne. Oppfordre dem til å være åpne og søke personer som kan støtte dem, særlig i situasjoner der du som voksen er overbelastet eller utslitt. Les mer om barn og unge som pårørende
her.
Statlige føringer
Myndighetene er opptatt av at barn som pårørende får tilstrekkelig informasjon og blir godt nok ivaretatt. Helsepersonell sine plikter ble derfor lovfestet i 2010. Helsepersonell skal snakke med den som er syk om barna. De skal spørre om hvilken informasjon barna har fått og hvilken informasjon barna trenger, i tillegg til å undersøke om de er tilstrekkelig ivaretatt.
Helsepersonell kan være sammen med dere som foreldre når dere snakker med barna om sykdom og behandling. Informasjonen skal være tilpasset barnas alder og modenhet. Formålet med regelverket er at barn som er pårørende skal fanges opp tidlig, og at det blir satt i gang prosesser og tiltak som setter barn og foreldre bedre i stand til å mestre situasjonen når det er sykdom i nærmeste familie.
