Ta vare på deg selv
Ta vare på den syke
Ta vare på familien
Ta vare på barna
Kursportal_knapp
Kursportal_knapp_hover
Kursportal_1440
Kursportal_1440_hover
Rettigheter
Tilbake_pil
Tilbake

Samarbeid med helsetjenesten

Godt samarbeid og god samhandling mellom deg som pårørende og helse- og omsorgstjenesten gir best helhetlig hjelp. Her presenteres noen av rettighetene knyttet til pårørendes mulighet til å medvirke i behandlingen av den som er syk, utover det som handler om utveksling av informasjon.
shutterstock_659652421

Pårørende er en ressurs og bør møtes som en samarbeidspartner ut fra den rollen de innehar, samtidig som de trenger oppmerksomhet og omtanke fra tjenesteapparatet. 

Helsedirektoratet, 2017
Pårørende utøver betydelige omsorgsoppgaver for sine nærmeste. Det hersker det ingen tvil om. Det kom i 2017 ut en veileder rettet mot helse- og omsorgspersonell. Utgangspunktet for veilederen er at de fleste pårørende ønsker å være en ressurs for sin nærmeste når han eller hun er syk. Det understrekes samtidig at helse- og omsorgstjenestene har ansvar for å bidra til at pårørende kan mestre sine omsorgsoppgaver uten at det går ut over egen helse i større grad enn nødvendig.

Det meste av pårørendes samarbeid og samhandling med helse- og omsorgspersonell er ikke direkte regulert av lovverket, men er god praksis. Anbefalinger til helse- og omsorgspersonell om hvordan de bør involvere og støtte pårørende, beskrives i en nasjonal pårørendeveileder.

Under følger områder som er regulert ved lov:
Infolapp%20med%20binders
Les mer her:
Group%20947
rett-til-v-re-til-stede-n-r-helsehjelp-ytes
Group%20947
n-r-den-som-er-syk-mangler-eller-har-nedsatt-samtykkekompetanse
Group%20947
rett-til-medvirke-ved-utarbeidelse-og-oppf-lging-av-individuell-plan
Group%20947
rett-til-n-dvendig-oppf-lging-n-r-du-f-lger-opp-helsehjelpen

Rett til å være til stede når helsehjelp ytes

Når barn er til behandling, er foreldrenes tilstedeværelse en selvfølge. Det er godt å støtte seg til en man er nær når man skal til behandling. Det kan gi føleselse av økt trygghet og oversikt de første gangene.

Ønsker pasient eller bruker at andre personer skal være til stede når helse- og omsorgstjenester gis, skal dette som hovedregel imøtekommes.

Pasient og brukerrettighetslovven §3-1, fjerde ledd

Når den som er syk mangler eller har nedsatt samtykkekompetanse

Når det skal fattes beslutninger om helsehjelp i situasjoner der den som er syk har helt eller delvis nedsatt samtykkekompetanse, må ansvarlig helsepersonell vurdere om helsehjelpen er i pasientens interesse. De må i tillegg vurdere sannsynligheten for at pasienten ville ha takket ja til slik hjelp. Helsepersonell skal i slike situasjoner, der det er mulig, innhente informasjon om pasientens ønsker. Pårørende blir ofte spurt om informasjon i slike situasjoner. Helsepersonellet anbefales å legge vekt på pårørendes vurderinger (nasjonal pårørendeveileder).

Nærmeste pårørende har rett til å:
  • Medvirke til gjennomføring av helse- og omsorgstjenester sammen med pasienten eller brukeren
  • Medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige metoder

Nærmeste pårørende har i slike situasjoner rett til nødvendige opplysninger for å kunne få innsikt i helsetilstanden til den som er syk og få informasjon om innholdet i helsehjelpen. Ikke vær redd for å stille spørsmål til helsetjenesten om hvilke vurderinger de har gjort, og om hvilke rettigheter du har. Spør heller en gang for mye enn en gang for lite.

Pasient og brukerrettighetsloven
  • § 3-1, tredje ledd: Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten.
  • § 3-2, første ledd: Pasienten skal ha informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. § 3-3, andre ledd: Dersom pasienten eller brukeren er over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemning, har både pasienten eller brukeren og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon etter reglene i § 3-2.

Rett til å medvirke ved utarbeidelse og oppfølging av individuell plan

Når den som er syk har rett på individuell plan og koordinator skal nærmeste pårørende gis anledning til å medvirke når den som er syk, ønsker dette.

Formålet med individuell plan og koordinator er å:
  • Sikre at pasient og bruker får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud
  • Sikre pasient og brukers medvirkning og innflytelse
  • Styrke samarbeid mellom tjenesteyter og pasient og bruker og eventuelt pårørende
  • Styrke samarbeid mellom tjenesteyterne på tvers av fag, nivåer og sektorer

En person med behov for langvarige og koordinerte tjenester kan trenge bistand på flere livsområder. Individuell plan, som er et felles verktøy på tvers av fagområder og nivå, erstatter ikke behovet for detaljerte delplaner. Individuell opplæringsplan (IOP), behandlingsplaner, treningsprogrammer med mer, kan inngå som deler av den individuelle planen.

Koordinator skal sikre nødvendig oppfølging og samordning av tjenestetilbudet samt framdrift i arbeidet med individuell plan. Koordinator oppnevnes i forbindelse med individuell plan, men skal også tilbys selv om vedkommende takker nei til individuell plan. Formålet med koordinator er det samme som for individuell plan. Du som pårørende skal ikke være koordinator for individuell plan.

I utarbeidelse av planen kan du som pårørende blant annet bidra med:
  • Kunnskap om den som er syk, ressurser og mestringsevne
  • Oversikt over hva familie og nærmiljø kan bidra med 
  • Kunnskap om behovene til den du er pårørende for
  • Synspunkter på utforming av mål, valg og prioriteringer i planen

Å koordinere betyr «å få til å virke sammen». Det innebærer å se tjenester i sammenheng for å oppnå helhet og sammenheng i tilbudet.

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator (2015)

Pasient og brukerrettighetsloven:
  • § 2-5: Pasient og bruker som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan i samsvar med bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern.
  • § 3-1, første ledd: Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. § 3-1, tredje ledd: Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten.

Retten til individuell plan er uavhengig av alder, diagnose og funksjon. Langvarig betyr at behovet antas å strekke seg over en viss tid, men uten at det behøver å være varig. Les mer om individuell plan her.

Rett til nødvendig oppfølging når du følger opp helsehjelpen

Når du som pårørende gjør oppgaver for den som er syk som grenser opp til det å være helsehjelp har du rett på tilstrekkelig opplæring og oppfølging. Dette følger av kravet om faglig forsvarlighet.

Du skal ha tilgang på veiledning og mulighet for å be om hjelp. Det er den som er ansvarlig for helsehjelpen som skal gi deg denne oppfølgingen.

Eksempel på slike oppgaver:
  • Pleie av den som er syk
  • Oppfølging av medisiner
  • Bistand ved bruk av medisinske apparater
  • Sosial og fysisk opptrening

Når du som pårørende utfører oppgaver som grenser opp mot å være helsehjelp, skal dette være i samsvar med både den som er syk og ditt eget ønske om å utføre hjelpen. Evaluering av tiltaket og samarbeidet ditt med helsepersonell bør evalueres regelmessig. Er oppgavene du utfører greie å gjennomføre? Er det noe du lurer på? Vet du hvem du kan ringe til om det er noe du lurer på, også i helgene?
Tilbake_pil
Tilbake
printer
Skriv ut