Ta vare på deg selv
Ta vare på den syke
Ta vare på familien
Ta vare på barna
Kursportal_knapp
Kursportal_knapp_hover
Kursportal_1440
Kursportal_1440_hover
Ta vare på familien
Tilbake_pil
Tilbake

Vanlige reaksjoner hos barn som pårørende

Det er store individuelle forskjeller på hvordan barn og unge reagerer ved alvorlig sykdom i familien. Ved å skaffe deg kunnskap om vanlige reaksjoner, kan du som voksen bli mer oppmerksom på eventuelle forandringer hos barna.
shutterstock_1058808383
Noen barn reagerer med tristhet, noen blir stille, andre gir uttrykk for sinne, mens noen ikke ser ut til å reagere i det hele tatt. Problemet oppstår om reaksjonene varer for lenge og fører til at barnas livskvalitet og mulighet for god utvikling forstyrres. Barns reaksjoner vil avhenge av en rekke faktorer som alder, modenhet, personlighet, aktuell situasjon og tidligere erfaringer. Mindre barn kan reagere med avvisning og gå tilbake i utvikling mens større barn kan bli i overkant forståelsesfulle og hjelpsomme. Noen mestrer det som er vanskelig, mens andre strever. Les mer om barns reaksjoner i artiklene som omhandler det å snakke med barn i ulike aldre.
 

Generelt kan man si at alle reaksjoner er normale reaksjoner på en belastende situasjon og at barn og unge mestrer sykdom bedre dersom de blir møtt med forståelse og omsorg.


Tenk over:
Hvilke belastninger er barnet utsatt for? Har barnet opplevd noe du tror kan være vanskelig? Har barnet vist noen reaksjoner du tror handler om at de er pårørende? Husk at også andre forhold som vanskeligheter på skolen, kjærlighetssorg og uvennskap kan påvirke hvordan de har det.

I listen under vil du finne ulike tegn du kan være oppmerksom på. Ser du at barnet ditt har disse plagene over tid, kan det være et tegn på at du bør be om hjelp.  
Infolapp%20med%20binders
Les mer her:
Group%20947
konsentrasjon-og-oppmerksomhetsplager
Group%20947
engstelse-uro-og-bekymring
Group%20947
skam-og-skyld
Group%20947
nedstemthet-og-sinne
Group%20947
s-vnvansker
Group%20947
kroppslige-plager
Group%20947
endret-oppf-rsel
Group%20947
kjenne-seg-alene-og-med-mindre-verdi
Group%20947
modning-og-vekst

Konsentrasjon og oppmerksomhetsplager

Når man opplever belastende hendelser, påvirkes hukommelse, konsentrasjon og oppmerksomhet. Det er helt vanlig hos voksne og helt vanlig hos barn. Dette igjen vil kunne påvirke barn og unges mulighet til å prestere godt på skolen. Noen ender opp med å tenke at de er blitt dumme.

Snakk med barn om at det er helt naturlig at det er vanskeligere å konsentrere seg og huske ting når hodet er fylt opp med bekymringer. Snakk også med skolen og hjelp barn og unge å tilpasse arbeidsmengde og krav ut fra situasjonen.

Engstelse, uro og bekymring

Barns redsel handler ofte om redselen for det ukjente. Vil mamma bli frisk igjen? Er pappa sint når han kommer hjem? Kommer mamma til å drikke i kveld? Er det min skyld? Når barn ikke vet, er det vanskelig å forstå hva som skjer og da kan det ofte bli kaos i tankene.

Mange er bekymret for framtiden. Da trenger barna informasjon og mulighet til å snakke med voksne om sine bekymringer. Selv om bekymringene og redselen ikke blir borte ved å snakke om det som skjer, så hjelper det barn å forstå. Det hjelper å vite at det er lov å spørre om alt, og det hjelper å vite at man ikke er alene.  


God kommunikasjon med barn i krisesituasjoner er å forklare, gjøre det begripelig og håndterbart i en så trygghetsskapende setting som mulig. De må få klar melding om at dette blir fulgt opp, og at de skal få sannferdig oppdatering hele veien. Alternativet til ikke å bli oppdatert i en krisesituasjon er å henvise dem til en tåkeheim av uvitenhet, fortielser, desinformasjon og angst.

Raundalen og Schultz, 2008
 
Det er vanlig at barn og unge bekymrer seg for foreldrene sine. Vær oppmerksom på at barn og unge er gode til å finne ut hva foreldrene «tåler» av spørsmål. De kan noen ganger holde tilbake egne reaksjoner og spørsmål for å hindre at foreldrene får det vanskeligere.

Skam og skyld

Barn leter ofte etter forklaringer. De observerer sine omgivelser og tillegger mening til det som skjer. Noen ganger konstruerer de forklaringer og sammenhenger som ikke er virkelige, som for eksempel at det er deres skyld at mor eller far er blitt syk.

Barn kan kjenne på skam og skyldfølelse også i situasjoner som ikke handler om å forstå årsaken til sykdommen. De kan skamme seg fordi de har egne behov («jeg burde klare meg selv»), skamme seg fordi de ikke hjelper mer til med praktiske oppgaver, skamme seg for at de ikke orker å være så mye hjemme eller skamme seg fordi de tenker at de ikke lenger er verdt å være glad i. Skam kan også være knyttet til oppførsel, utseende og/eller symptomer hos den de er pårørende til dersom sykdommen eller funksjonsnedsettelsen medfører at de skiller seg ut. Da kan barn ende opp med å skamme seg fordi de skammer seg over en de er glad i. Da er det lurt å snakke sammen. 

Dersom den som er syk er deprimert og fremstår trett og uvillig til å gjøre ting sammen med barnet, kan barnet lett fortolke dette som likegyldighet; Mamma har ikke lyst til å være sammen med meg og pappa liker meg ikke lenger. I slike situasjoner trenger barna begreper og fortellinger som viser dem at de voksnes reaksjoner ikke handler om dem, men om sykdommen.
 

Er det fordi jeg ikke hørte
på mamma at hun føler
seg så dårlig?

Nedstemthet og sinne

Når jeg går amok vil
jeg aller helst trøstes.

Tiåring i ”Når mor eller far får kreft”, 2007

Sorg og sinne er energikrevende og stjeler kapasitet.

Nedstemthet og tungsinn er ikke veldig forskjellig hos barn og hos voksne, men symptomene kan være vanskeligere å se for omgivelsene. Barn kan gå mer inn og ut av tungsinnet og kan virke i godt humør innimellom f. eks. hvis det skjer noe hyggelig. Det betyr ikke at de har det mindre vondt.

Det er ikke uvanlig at barnet eller ungdommen kan preges av uro, anspenthet og er mer irritabel og oppfarende enn tidligere. Noen får en økende grad av aggressivitet eller blir passive og fremstår initiativløse. Barn som er pårørende har en økt risiko for å utvikle depresjon og angst.

Søvnvansker

Noen barn som pårørende får problemer med nattesøvnen. Det er vanlig at de får problemer med å sovne om kvelden. Vonde drømmer/ mareritt, urolig søvn, økt søvnbehov og hyppig oppvåkning forekommer også.

Et barn kan ha søvnproblemer hvis det har ett eller flere av følgende symptomer:
  • Barnet våkner opp tre eller flere ganger i løpet av en natt minst fire kvelder i uken
  • Barnet våkner opp og er våken mer enn 20 minutter hver kveld/ natt, er oppe og går i løpet av natten
  • Barnet må tas inn i foreldrenes seng for å få sove
  • Barnet nekter å legge seg, kan ha raserianfall ved sengetid eller det tar mer enn 30 minutter å få lagt barnet
  • Problemer med mareritt, nattskrekk og søvngjengeri

Tips til gode søvntips finner du på helsenorge.no og  sovno.no

Kroppslige plager

Stress kan påvirke alle og fører til økt fysiologisk aktivering – også hos barn. Dersom denne aktiveringen blir langvarig, kan det føre til betydelige plager med søvn, konsentrasjon, kroppslig uro og uoppmerksomhet

Vanlige kroppslige plager hos barn som følge av stress kan være:
  • hodepine
  • vondt i magen
  • andre uspesifikke vondter i kroppen
  • luftveisinfeksjoner
  • energiløshet
  • sengevæting

Samtidig er det også viktig å minne om at de fleste tåler stress godt. Stress i seg selv gjør oss ikke syke, men stress som blir for intenst eller pågår over for lang tid kan føre til kroppslige plager.

Endret oppførsel

Det er ikke uvanlig at barn som er pårørende endrer atferd når sykdom preger hverdagslivet. Eksempler på dette kan være:
  • Slutter å leke
  • Slutter å ta med venner hjem
  • Gjenopptar «uvaner» som for eksempel å suge på tommelen
  • Oppholder seg mer/mindre hjemme
  • Trekker seg tilbake/isolerer seg/blir innadvendte
  • Reagerer overdrevent på bagateller/blir oppfarende
  • Ustabilitet og rastløshet
  • Skulker
  • Endrer oppførsel i skole eller barnehage
  • Er mer irritable
  • Bidrar mer i hjemmet og krever mindre oppmerksomhet enn tidligere

Igjen: endret oppførsel må i utgangspunktet sees på som normale reaksjoner og tilpasninger til en vanskelig livssituasjon, ikke som varige endringer.  

Dersom endringene vedvarer og du som forelder opplever at barnet ditt ikke har det bra; ta kontakt med helsesykepleier eller annet helsepersonell for råd og veiledning.

Å kjenne seg alene og med mindre verdi

Noen barn som er pårørende forteller at de kjenner seg ensomme. De føler de må takle situasjonen alene og at det de syns er vanskelig, uansett er småproblemer sammenlignet med vanskene til den som er syk. Andre i familien har det verre enn dem. Dette er en form for ensomhet mange prøver å skjule, men som voksne kan se hvis de ser etter.
 

Jeg løp opp på rommet mitt hver gang følelsene tok overhånd, for jeg ville ikke at foreldrene mine skulle vite at jeg hadde det vondt. Pappa skjønte det nok og prøvde alltid å snakke med meg når jeg hadde slike reaksjoner, men da tok jeg meg alltid sammen. Jeg følte at han hadde mer enn nok med sitt.

Mor med kreft, i Skagestad 2008

Når barn er mest opptatt av andres behov, kan det medføre en nedsatt evne til å kjenne etter hva de selv trenger. Noen kan få problemer med å kjenne egne grenser, de kan oppleve seg lite betydningsfulle og mangle ord og erfaringer på hva de selv trenger for å ha det bra. De beskriver dårlig selvtillit og har en tendens til å nedvurdere egne kvaliteter og talenter. I sin iver etter å dekke andres behov, kan de kan glemme seg selv. For barn og unge som har levd med et søsken med alvorlig og langvarig sykdom eller funksjonsnedsettelse, er det ikke uvanlig at selvbildet er påvirket.
 

Modning og vekst

Det er mulig å oppleve modning og vekst etter å ha opplevd kort eller langvarig sykdom. Ved å få delta, med bidrag som er tilpasset situasjon og modenhetsgrad, kan de fleste gjøre noe godt for fellesskapet når sykdom rammer familien. Når barn og unge får bidra i vanskelige situasjoner opplever de seg verdsatt og betydningsfulle. De erfarer også at de klarer å mestre vanskelige hendelser.

Det er de voksnes ansvar å legge til rette for barn og unges mestring og deltakelse.
Opprinnelig publisert: 1. februar 2017
Tilbake_pil
Tilbake
printer
Skriv ut