Det andre ikke ser
Det er lett å se omsorgsoppgaver som hjelp og stell. Vanskelige følelser i pårørenderollen er imidlertid vanskeligere å få øye på for dem rundt. Ofte er det disse som stjeler mest tid og krefter. Vi kan rasjonelt forstå når ubehagelige følelser, som dårlig samvittighet, er unyttige tidstyver. Likevel er det ikke til å unngå å kjenne på disse i pårørenderollen.
Sunn og usunn skyldfølelse
På sitt beste motiverer den dårlige samvittigheten oss til å rette opp når vi har gjort noe galt, og hindrer oss fra å handle hensynsløst i fremtiden. Vi kan kalle det en sunn skyldfølelse. På sitt verste, bidrar dårlig samvittighet til at vi straffer oss selv for noe utenfor vår kontroll, eller som vi ikke har ansvar for. Dette er den usunne skyldfølelsen.
«Jeg insisterte ikke nok på at hun måtte oppsøke lege», «Jeg skulle ha prioritert tiden min sammen med ham da han var i bedre form». Slike tanker kverner mange pårørende på. Det er ikke så rart at tankene dukker opp når andre valg i fortiden kunne gjort nåtiden bedre. Du tok de avgjørelsene og prioriteringene basert på situasjonen slik den var, og informasjonen du hadde tilgjengelig. Dette faktumet er det viktig å minne deg selv på. Det skaper en åpning for å leve mer i nået.
Noen spørsmål du kan stille deg selv:
- Hva kan jeg prioritere i nåtid som kjennes betydningsfullt?
- Hva har jeg mulighet til å påvirke i nåtid?
- Hva er utenfor min kontroll, og bedre å gi slipp på?
Mange pårørende har skyldfølelse for å være friske. «Hvorfor måtte min nære rammes av sykdom og ikke jeg?» Tankesettet er særlig utbredt der den syke er yngre enn den pårørende.
Når sykdommen nylig er oppstått eller oppdaget, melder mange sterke følelser seg, deriblant skyldfølelse for å være frisk. Vit at det er en normal reaksjon som mange vil kjenne seg igjen i. Det vitner om et sterkt bånd og omsorg. Følelsene endrer seg med tiden og går over til en grad av forsoning, og sorg over slik det ble.
Noen ganger er samvittigheten en god rettesnor, andre ganger slett ikke.
Dårlig samvittighet over å prioritere deg selv
Har du opplevd å være midt i en gledesfylt aktivitet, for så brått å bli avbrutt av dårlig samvittighet? Eller kjennes det umulig å reise på ferie når den som er syk ikke får blitt med? Når flere konkurrerende følelser vekkes i deg, hender det at den dårlige samvittigheten kjennes sterkest. At en følelse er sterk, betyr ikke alltid at den er sann eller sunn.
Den dårlige samvittigheten kan treffe deg som bølger som kommer og går, med avbrekk innimellom hvor du klarer å føle og tenke på andre ting. Disse avbrekkene får du flere av ved å takke ja til aktiviteter med andre. Selv om du tviler på om du vil klare å glede deg like mye over dem som du pleier.
Fortell dem rundt deg at du kjenner på dårlig samvittighet. Da slipper de å lure på hvorfor du er litt fjern eller ser trist ut innimellom. Og du slipper å late som om alt er fint og normalt. De trenger ikke å være enige, eller forsøke å overbevise deg om at du burde føle annerledes. Det holder å være sammen. Akkurat nå er det godt nok.
Negative tanker om den som er syk
Å bli rammet av sykdom kan forsterke en hel rekke negative følelser og handlinger. Den syke kan bli fortvilet, bitter, passiv, utakknemlig, tverr, bryte med helsepersonellets anbefalinger, eller forsømme egen pleie. Dette er forståelig, og noe mange pårørende har stor tålmodighet med. Men pårørende verken kan eller skal tåle alt.
Alle tanker skal ikke deles, men når du har en sterk negativ og gjentagende opplevelse er det best å gi uttrykk for den. Ta det opp i tide, fremfor å la det vokse seg stort. I nære relasjoner skal ulike følelser tåles og konflikter løses opp i. Det er viktig å huske på at sykdommen er deres felles fiende, ikke hverandre.
Innsats der den betyr mest
Noen ganger er samvittigheten en god rettesnor, andre ganger slett ikke. Ingen pårørende slipper helt unna dårlig samvittighet. Vi vil jo så gjerne gjøre det riktige når liv og helse står på spill! Det blir først et problem når den stjeler mye tid og krefter fra ivaretakelsen av den syke og oss selv. Da er det viktig å snakke om forventninger med den som er syk.
Hva opplever den syke som ditt viktigste bidrag? Hva er det mindre nøye med? Kanskje er det tiden dere bruker på å bare være
sammen, uten at noe skal endres eller fikses. Nærheten og ro til gode samtaler. Eller er det hjelp til helt konkrete oppgaver, som å få oversikt over økonomien. Oppvasken kan stå en ekstra dag.
Når vi gjetter hva andre trenger fremfor å spørre, bommer vi ofte. Lytt, og legg innsatsen der den betyr mest.
