Snakk med den som er syk om hvordan han eller hun ønsker at du skal bidra, hvilken informasjon du skal få og hvilken kontakt du kan ha med helsetjenestene. Mange kan være usikre på hvilke muligheter og begrensninger som ligger i helsepersonell sin taushetsplikt. Mer om dette finner du
her. I situasjoner der du og den som er syk kan snakke åpent om hva du skal vite og ikke vite, er taushetsplikten sjelden et problem. Du finner forslag til tema dere kan snakke om
her.
Noen pårørende erfarer at helsepersonell kontakter dem umiddelbart og at de involveres tett ved behandling og oppfølging av den som er syk. Andre opplever at de selv må være aktive pådrivere for å oppnå kontakt. Variasjonen kan handle både om type sykdom, kultur for pårørendeinvolvering på den enkelte institusjon og pasientens uttrykte ønsker.
Den nasjonale pårørendeveilederen kom i 2017, og omhandler hvordan pårørende skal involveres av helsepersonell i helse- og omsorgstjenestene.
Vær oppmerksom på at du har informasjon som kan være av betydning for helsehjelpen:
- Du kan ha kunnskap som er av betydning for utredning, behandling og rehabiliteringen.
- Du kan ha informasjon som er av avgjørende betydning for at helsepersonell skal kunne stille riktig diagnose.
- Du kjenner livshistorien, ressurser og sykdomsutviklingen og er den nærmeste, utover pasienten selv, til å si noe om hvilke endringer sykdommen har ført til og hvilke bivirkninger som er plagsomme. Det er også du som vet hvilke konsekvenser sykdommen har fått for deres felles hverdagsliv og hva dere som familie er i stand til å håndtere, f.eks. av tilpasninger i hjemmet og hvilke konsekvenser det får for alle berørte at mye av helsehjelpen foregår i hjemmet etter tidlige utskrivinger. Kanskje kjenner du også til hva den som er syk ville ønsket dersom han eller hun ikke er i stand til å formidle dette selv? Du er også den som vet hvilke omsorgsoppgaver du ønsker og kan bistå med.
Helsepersonell bryter aldri taushetsplikten ved å lytte til deg.
Dersom helsepersonell ikke har kjennskap til familiens situasjon, hva du vet og hva du bidrar med, kan deres vurderinger av behov for tiltak bli mangelfulle. Det er viktig at pårørende og helsepersonell får til et samarbeid rundt de oppgaver pårørende utfører og at man avklarer roller. Ta opp behov for avlastning, veiledning og støtte og etterspør tilbud fra kommunen. Kan dere få til en samtale om hvilke oppgaver det er hensiktsmessig at du gjør? Kanskje har helse- og omsorgstjenestene tilbud du ikke kjenner til? Kanskje det ikke er nødvendig at du gjør alle oppgavene du gjør?
Et godt samarbeid med pårørende er viktig i alt klinisk arbeid rettet mot mennesker med psykiske lidelser.
Helsedirektoratet 2008
Helsepersonell har møtt andre i lignende situasjoner og skal ha kunnskap om hva som kan hjelpe og hvilke tilbud som finnes der du bor.