Ta vare på deg selv
Ta vare på den syke
Ta vare på familien
Ta vare på barna
Kursportal_knapp
Kursportal_knapp_hover
Kursportal_1440
Kursportal_1440_hover
Ta vare på den syke
Tilbake_pil
Tilbake

Samarbeid med hjelpeapparatet ved funksjonsnedsettelser

Pårørende til mennesker med funksjonsnedsettelser erfarer at det er viktig å ha et godt forhold til hjelpeapparatet. Det kan bidra til at du som pårørende kan ha mer fokus på familien som helhet.
shutterstock_631902332
Du som pårørende er ekspert på din families situasjon – helsepersonell trenger dine innspill. 
 
Dersom du er pårørende til noen med en sjelden diagnose, vil du kanskje være den som har best kjennskap til akkurat denne diagnosen. Det kan være vanskelig å være eneste familie i en kommune som har et familiemedlem med en diagnose som er lite kjent.
 
Kognitive funksjonsnedsettelser kan gjøre din rolle som «tolk» sentral. Det er gjerne dere som er nærmest som lettest kan «lese» den som har en funksjonsnedsettelse, gjennom lyder, kroppsspråk og blikk. Dere har også kunnskap om hva som kan hjelpe dersom de blir urolige eller redde.
 

Foreldrene har lært oss mest.

Miljøterapeut Janne Hansen om å flytte i bolig

Å overlate omsorgen av noen du elsker til andre mennesker er en sårbar prosess. Da trenger du å bli møtt av gode mennesker i systemer som fungerer godt. En god overgang for de med store hjelpebehov og komplekse funksjonsnedsettelser krever ekstra god opplæring av tjenesteyterne på en rekke områder, for eksempel i alternative kommunikasjonsformer, i ulike helseutfordringer og hvordan tilbudet skal tilrettelegges individuelt for å oppnå best mulig livskvalitet.

I overgangen til voksenlivet skjer det også mange andre endringer som har betydning for oppfølging og god kvalitet i tjenestene, for eksempel overgang fra skole til dagtilbud eller arbeid, overgang fra barne- til voksenhabilitering. Alt dette gjør denne perioden ekstra sårbar. Du mister kanskje gode fagpersoner som har kjent barnet ditt i lang tid, og må opparbeide nye relasjoner med hjelpeapparatet.

Kommunen har plikt til å yte individuelt tilrettelagte og faglige forsvarlige tjenester. 

Viktig å huske på ved overgang til bolig

  • Når man har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester kan disse søkes organisert som ordinære kommunale tjenester, eller som brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
  • Velges tjenester som BPA får man en langt større innflytelse på utforming av tjenestetilbudet, men tjenesten krever innsats i form av ansettelse og oppfølging av egne assistenter. En person med utviklingshemming vil trenge hjelp med disse oppgavene, i hovedsak av nærstående.
  • Du kan be om informasjon om rutiner for erfaringsutveksling og pårørendesamarbeid.
  • Tenk over hvordan du ønsker å samarbeide og involveres framover. Hvordan få til en best mulig overgang? Hyppighet på samarbeidsmøter? Når skal du som nærmeste pårørende kontaktes? Hva ønsker du å bidra med av omsorgsoppgaver fremover? Hvilke ønsker har du til tilbudet?

Ønsker du rollen som verge? 

Når en person med utviklingshemming fyller 18 år, vil de fleste ha behov for støtte til å ta beslutninger i sitt liv. Statsforvalteren kan oppnevne en verge som skal ivareta interessene til personen som trenger bistand. Oftest vil det være foreldre som innehar denne funksjonen.

Dersom du vurderer å overlate vergefunksjonen til andre, er det avgjørende at dette er en person du har tillit til og som kjenner hovedpersonen godt. Ved å overlate vergefunksjonen til andre, vil du som nærstående få mindre innflytelse på tjenestetilbudet og miste rettigheter til å klage.

Det er viktig å huske at når den unge flytter hjemmefra, har denne et eget hjem på lik linje med andre, selv om vedkommende mottar tjenester i kommunal regi.
Opprinnelig publisert: 1. februar 2017
Sist oppdatert: 29. august 2022
Tilbake_pil
Tilbake
printer
Skriv ut