Ta vare på deg selv
Ta vare på den syke
Ta vare på familien
Ta vare på barna
Kursportal_knapp
Kursportal_knapp_hover
Kursportal_1440
Kursportal_1440_hover
Tilbake_pil
Tilbake

Ta vare på den syke

Å leve tett innpå noen som sliter med sykdom, kan være både krevende og givende. Roller endres, hverdagslivets rutiner forandres og samspillet mellom dere utfordres. Å være åpen og snakke om hvordan du som pårørende kan støtte og bistå den som er syk, er grunnleggende for å bevare et godt fellesskap.
Du som pårørende står i en særstilling som støtte- og omsorgsperson når alvorlig sykdom rammer. Du kjenner den som er syk best. Dere har gjerne en felles historie, sterke følelsesmessige bånd og deler hverdagslivet sammen. Ingen er viktigere støttepersoner ved alvorlig sykdom enn pårørende.

Mange opplever at angsten og maktesløsheten avtar når de deltar aktivt i behandlingen. De beskriver at det gir oversikt og kontroll i tillegg til at det er godt å få bidra.  
 

Det er utrolig hva ett menneske kan klare – en stund.

Gunnhild Corwin, pårørende mor


Å støtte og ta vare på noen som sliter med alvorlig sykdom oppleves for mange som dypt meningsfullt, selv om det noen ganger kan være vanskelig. Det er ikke alltid enkelt å forstå det som skjer, og du kan bli usikker på hvordan du best kan hjelpe. Kan du noen ganger «ta over» vel mye? Kan du andre ganger være så redd for å invadere den som er syk at du ikke gjør det du burde gjort? Ønsker du kanskje å hjelpe, men vet ikke hva du skal si eller gjøre?

Når voksne rammes av sykdom, er det den syke selv som bestemmer hvordan de vil involvere sine nærmeste. Ved å snakke sammen kan dere avklare ansvarsfordeling, unngå misforståelser og forebygge unødvendige konflikter. Målet er å legge til rette for fellesskap og deltakelse gjennom dialog, tydelige avklaringer knyttet til involvering, enighet om strategier og gjensidig forståelse.

I situasjoner der den som er syk ikke er samtykkekompetent, vil din rolle som nærmeste pårørende være utvidet. Du kan lese mer om samtykkekompetanse her.
 

Ta vare på deg selv – du kan ikke hjelpe andre hvis du faller sammen.

Kari Bøckmann
Infolapp%20med%20binders
Les mer her:
Group%20947
n-r-barnet-ditt-er-sykt
Group%20947
n-r-samlivspartneren-din-er-syk
Group%20947
n-r-den-som-er-syk-er-en-kollega
Group%20947
n-r-den-som-er-syk-har-en-funksjonsnedsettelse

Når barnet ditt er sykt

Når barn eller ungdom rammes av sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse påvirkes de nærmeste. Familien kan kjenne på sinne, skuffelse, sorg og maktesløshet. Fremtidplanene og forventningene må sansynligvis justeres eller endres. 

Som foresatt er det ofte flere instanser du må forholde deg til. Koordineringen dette medfører skal du, etter lovverket, få hjelp til av en koordinator. 
 

Pasient- og brukerkoordinator skal i følge lovverket være pasient, brukers og eventuelt pårørendes nærmeste samarbeidspartner i å sikre kontinuitet og samhandling.

Helsedirektoratet 



Som pårørende til et sykt barn kommer det flere tilleggsoppgaver. Dette kan være sykehusinnleggelser, smerter, behandling og medisinoppfølgning. De vanlige oppgavene som eksempelvis husarbeid, leksehjelp, fritidsaktiviteter og økonomistyring kan bli en ekstra belastning. 
  
Som foresatt er det naturlig å hjelpe ditt syke barn med å håndtere følelser, sykdom og behandling. Barn og unge som rammes av sykdom reagerer ulikt. Vanlige reaksjoner er fornektning, sorg, bekymring, apati og sinne. Noen snakker mye om det som skjer, mens andre oppleves mer stille. Å håndtere egne følelser og behov kommer som regel langt nede på listen av hva du kanskje tillater deg å prioritere.


Samspillet i familien blir annerledes. Ofte påvirkes parforholdet, og søsken blir berørt. Syke ungdommer kan bruke mer tid sammen med sine foreldre enn andre ungdommer. Det er ikke nødvendigvis lett å håndtere i en periode der mange ungdommer søker større uavhengighet og selvstendighet.  
 
Tema du kan snakke med helsepersonell om:
  • Hvordan du kan snakke med barn og unge om sykdom
  • Hvilke endringer er vanlige og hva medfører sykdommen for barnet 
  • Hvilke rettigheter du har
  • Hvordan kan barnet ha en så normal hverdag som mulig
  • Hvordan støtte barnet i å holde kontakt med venner
  • Hva bør du som forelder være oppmerksom på
  • Hvordan har andre barn reagert
  • Er det aktuelt for barnet ditt å møte andre i samme situasjon?

Mange barneavdelinger har tilgang på personell som kan gi råd og veiledning til dere. Les om dine rettigheter til permisjon, økonomiske rettigheter og støtteordninger her.   

Når samlivspartneren din er syk

Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp.

Christian Berge
 
Alle parforhold må pleies. Å være nær, ha omsorg for hverandre, se hverandres situasjon og snakke godt sammen er kanskje særlig viktig når sykdom rammer en av partene. I mange parforhold vil en se at par kommuniserer åpent og støtter hverandre så godt det lar seg gjøre. I andre preges situasjonen av taushet og handlingslammelse når sykdom rammer. I enkelte parforhold kan det oppleves slik at det er den ene som har et verst, og som den andre dermed må støtte. 
 
Snakker dere om hva sykdommen, og bekymringene den medfører, gjør med dere som familie og par? Ønsker du å være med din partner på alle undersøkelser? Hvordan håndterer dere sterke følelser, sammen og hver for dere? Vet du hva din partner trenger og ønsker fra deg? Har du fortalt din partner hva du trenger? Er dere nær hverandre også fysisk?  

Endrede roller
Det er helt vanlig at roller endres når sykdom rammer. Fra å ha et gjensidig forhold med avklarte roller og oppgaver, er dere kanskje gått over til at en blir hjelper og den andre blir hjelpetrengende. Du kan ha fått en rekke nye ansvars- og omsorgsoppgaver. Dersom dere har mindreårige barn har kanskje du som pårørende ansvaret for det meste alene, ihvertfall i en periode. Da er det lett å forstrekke seg. Les mer om det å være mor/far når den andre forelderen blir syk her.   

Nærhet og seksualitet
Hudkontakt og fysisk nærhet forsterker gjerne følelsen av samhørighet, nærhet og trygghet. Mange alvorlige sykdommer medfører redusert overskudd og dermed mindre energi til å opprettholde et aktivt seksualliv. Dette gjelder både psykiske og somatiske sykdommer. Depresjon, pustevansker, bivirkninger, smerter ved berøring og opplevd redusert attraktivitet kan redusere lysten. Enkelte sykdommer, behandlingsformer, kognitiv svikt, skader og traumer kan medføre nedsatt evne til å la seksualiteten komme til uttrykk på samme måte som før.

I noen tilfeller er det kanskje du som partner som holder igjen. Kanskje er du redd for at den som er syk skal bli tungpustet eller få smerter? Noen opplever at nærheten forsvinner gradvis når seksuallivet avtar. Dette er viktig å motarbeide. Det å snakke om seksualitet er for mange svært vanskelig selv om det å ha redusert lyst eller evne er en vanlig følge av sykdom. Snakker du med din partner om endringer i seksuallivet deres som følge av sykdommen? Ta opp dette som tema med legen dersom legen ikke bringer det på bane på eget initiativ. Det kan være hjelp å få.

Du kan lese mer om pårørendes seksuelle helse her. Trenger du noen å snakke med om dette kan du ta kontakt for eksempel på Pårørendelinjen, tlf. 90 90 48 48.

Ulik mestring
Det er vanlig å håndtere kriser og alvorlig sykdom på ulike måter. Du og din partner kan ha ulike behov. En ønsker kanskje å snakke om sykdommen hele tiden mens den andre har behov for pauser. Dere kan også ha ulikt fokus og forskjellig tempo med tanke på når det kjennes riktig å gjenoppta dagligliv og samliv. For de fleste er det følelsesmessig krevende å ha ulike ønsker som par, knyttet til behandlingen og felles hverdagsliv, inkludert hvordan dere skal ta vare på, og informere, barn i familien. 
 

Det er viktig å anerkjenne at man sørger og håndterer kriser forskjellig, og at det er snakk om forskjeller, ikke mangler.

Steinar Ekvik

Parforholdet kan påvirkes på mange ulike måter når sykdom rammer en av partene. Kanskje er det aktuelt for dere å delta på kurs sammen som par med andre par som er rammet av sykdom. For noen kan det hjelpe å dra på kurs som par for å forebygge at kommunikasjonsvansker vokser seg store og uhåndterlige.

Les mer om forebyggende samlivstilbud her.

Når den som er syk, er en kollega

Arbeidsplassen er ofte en sentral arena for sosialt og kollegialt fellesskap. Dersom en kollega rammes av alvorlig sykdom, kan du bli usikker på hva som er riktig å gjøre. Hvordan kan du vise at du bryr deg? Hva kan du spørre om? Når skal du eventuelt ta kontakt?
 
Hvordan du skal forholde deg vil blant annet være avhengig av hvor nær du står vedkommende før de ble syke, og om du har en lederrolle eller ikke. Snakk med dine kollegaer om hvordan dere skal forholde dere.
 

Det er en vanlig beskrivelse fra mennesker som er blitt syke at det å miste kontakten med nettverk og arbeidsfellesskap er et stort tap.

Kari Bøckmann

Vis at du bryr deg
En hilsen i form av blomster er et tegn på omsorg og medfølelse. Se hvilke rutiner som gjelder på din arbeidsplass 
 
Tekstmeldinger og e-post kan være en fin måte å være i kontakt på. Det kan være lurt å formulere seg på en måte som ikke stiller krav om svar tilbake.
 
Vurder om det er bra å holde jevnlig kontakt. Ved å fortelle hva som skjer på arbeidsplassen, kan du vise du at du fortsatt «regner» den som er syk som en del av arbeidsfellesskapet, og at arbeidet venter når de er ferdige med behandlingen. Å ha jevnlig kontakt med din kollega gjennom forløpet, kan gjøre overgangen deres tilbake til jobb enklere.    
 

Syns du det kan være vanskelig å ta kontakt? For den som er blitt syk er det mye vanskeligere å ikke bli kontaktet.

Kari Bøckmann 

Å vise følelser er ikke farlig
Vær oppmerksom på at den som er blitt syk kan ha vanskelig for å styre følelsene sine. I arbeidsfellesskap kan det å forholde seg til sterke følelsesuttrykk og gråt være uvant. Husk: Følelser er ikke farlige. Alvorlig sykdom får mange til å tenke over livet sitt på nytt. Temaer som før opptok oppmerksomheten blir kanskje mindre vesentlige og sårbarheten kommer mer fram. Du trenger ikke å ha så mange spørsmål, så kloke betraktninger eller så gode svar. De fleste opplever det som fint bare det at du våger å være tilstede.
 
Ikke vær redd for å spørre
Spør din kollega om hvordan han/ hun har det. Hvis du er i tvil om den som er syk ønsker å snakke om det som har skjedd og hvordan han/ hun har det, spør. Det at du spør viser at du tenker på og har omsorg for din kollegas situasjon. Det blir aldri feil.
 
Du kan også spørre den som er syk om hvordan du kan være en best mulig støtte. Kanskje får du til svar at han/ hun først og fremst ønsker at arbeidsplassen skal være en sykdomsfri sone der dere snakker om fotball, jakt og andre temaer som ikke handler om sykdom og belastninger.  
 
Som leder har du et særskilt ansvar
Dersom du er leder, har du et ekstra ansvar. Du har ansvar for å følge opp den som er syk og eventuelt sørge for tilrettelegging av arbeidsoppgaver, samtidig som du må sørge for at arbeidsoppgavene til den som er syk ivaretas på en forsvarlig og god måte. Alle mennesker håndterer alvorlig sykdom, smerte, bekymringer og ubehag forskjellig, så oppfølgingen av den enkelte må tilpasses individuelt. Noen råd vil imidlertid gjelde i de fleste situasjoner:
  • Ta kontakt tidlig og vis omsorg. Vær tydelig på at den som er syk først og fremst må ha fokus på seg selv. Gjør en avtale noen uker etter at diagnosen er klar og behandlingen er planlagt. Den som er syk trenger på dette tidspunktet som regel forutsigbarhet med hensyn til sin arbeidssituasjon og kontakten med deg som leder. 
  • I samtaler er det klokt å ha en viss struktur, avklare gjensidige forventninger og dermed forebygge unødige misforståelser. Lag gjerne en agenda for møtet som du sender arbeidstakeren i forkant. 
  • Sett deg inn i bedriftens personalpolitikk. Kanskje har bedriften utarbeidet rutiner for slike situasjoner som gjør det lettere for deg å veilede den som er syk og svare på spørsmål. 
  • Snakk med den som er syk om hva du skal fortelle andre kollegaer. Dette er opp til din medarbeider å bestemme. Du skal alltid behandle helseopplysninger i fortrolighet. Spør gjerne også den som er blitt syk om han ønsker at andre kollegaer kan ta kontakt direkte og om han/ hun ønsker en fast kontaktperson. 
  • Tilrettelegg arbeidsoppgavene når dette er mulig. Kan den som er syk arbeide deltid, arbeide hjemmefra, ha lavere produksjonskrav eller endre arbeidsoppgaver en periode? Ha en åpen dialog med den som er syk om eventuell tilrettelegging av arbeidsoppgaver. En leders gode intensjon om å redusere arbeidsbelastningen kan fortolkes som mistillit dersom dette ikke er avtalt. 
  • Vær oppmerksom på at det i mange tilfeller ikke vil være mulig å vite når og om den som er syk kan være tilbake i jobb. Ikke alle sykdommer har forutsigbare forløp, og noen ganger tar behandlingen og rehabiliteringen lengre tid enn forutsett. Noen ganger har ikke legen svar å gi og andre ganger ønsker ikke den som er syk å få vite alle detaljer. 
  • Vær oppmerksom på fysiske og psykiske senskader av sykdom og behandling. Planlegg i fellesskap det å komme tilbake i arbeid igjen i god tid. Gradvis oppstart er som regel å anbefale. 
  • Det er særlig utfordrende å være leder dersom den som er syk har nedsatt innsikt i at sykdommen har redusert vedkommendes arbeidsevne. Å ha en åpen og tidlig dialog om situasjonen er i slike tilfeller en klar fordel. Involver gjerne tillitsvalgte og HR-avdelinger for å få støtte til å håndtere slike situasjoner på en så riktig og ivaretagende måte som mulig. Vær oppmerksom på at det å være arbeidstaker er en sentral del av de fleste menneskers identitet og at det å måtte endre på arbeidsforholdet kan oppleves som et nederlag. 

Du kan lese om det å være leder og medarbeider når en kollega får kreft her.

Når den som er syk, har en funksjonsnedsettelse

Å være pårørende til mennesker med funksjonsnedsettelser påvirker mange sider ved livet. Mulighetene til å delta i yrkeslivet, egen økonomi og bolig, samspill i familien og sosialt liv med venner kan berøres.
 

Når situasjonen ikke kan forandres, må man se mulighetene, ikke bare begrensningene. Lett er det ikke. Det krever masse arbeid å godta livet slik som det ble, finne nye veier til en bedre hverdag og fortsatt føle mestring.

Frambu – sterk på sjelden kunnskap
 
Den nærmeste familiens liv endrer seg, kanskje mye. Bekymringer, sorg og praktiske gjøremål fyller hverdagslivet. Parforholdet påvirkes og søsken vokser opp med andre erfaringer enn sine jevnaldrende. Følelsen av å være en annerledes familie kan for noen gjøre det vanskelig å dele erfaringer med andre. 
 
Også forholdet til storfamilien blir ekstra betydningsfullt. Dersom storfamilien involverer seg og bidrar med omsorg og støtte, styrkes gjerne familiefellesskapet. 
 
Mange pårørende opplever at de må en være talsperson, tolk og forkjemper for rettighetene til den som har en funksjonsnedsettelse. De må ofte søke om og koordinere hjelpemidler, økonomiske støttetiltak, avlastning, og hjelpetiltak som helsehjelp, praktisk hjelp og tilrettelegging i skole eller arbeidsliv. Dette kan oppleves utmattende å stå i over tid.

Ta kontakt med din kommunes servicetorg for å undersøke hvilken kommunal instans som kan bistå.
Opprinnelig publisert: 1. februar 2017
Sist oppdatert: 30. mai 2022
Tilbake_pil
Tilbake
printer
Skriv ut