Ta vare på deg selv
Ta vare på den syke
Ta vare på familien
Ta vare på barna
Kursportal_knapp
Kursportal_knapp_hover
Ta vare på den syke
Tilbake_pil
Tilbake

Tips og råd

De fleste ønsker å være en støtte når en de er glad i rammes av sykdom. Mange ganger er det helt intuitivt hvordan man kan bidra. Andre ganger er det vanskelig å vite hva som er rett å gjøre.
shutterstock_1359070283

Innhent kunnskap

Det er ikke enkelt å forholde seg til at en du er glad i har det vondt. Kanskje innebærer sykdommen at den som er syk er forvirret, mangler energi, endrer væremåte, følelsesliv og tenkning. I slike situasjoner er det viktig at du skaffer deg kunnskap. Du trenger å forstå hva som skjer for å kunne hjelpe. Å forstå hva som skjer og hvordan sykdommen påvirker den som er syk, kan motvirke opplevelsen av hjelpeløshet og øke opplevelsen av kontroll. Å gjøre deg kjent med sykdommen og skaffe deg oversikt over hvilke behandlingsalternativ som finnes, kan også være en god måte å støtte den som er syk på.

Hvilke bivirkninger har medisinen? Hva er fatigue (utmattelse, svekkelse, tretthet)? Hvordan kan du hjelpe når hodepine og kvalme blir overveldende? Hvilke endringer kan du som pårørende forvente? Hva er vanlige tegn på forverring/ tilbakefall? Hva er, og hva er ikke, sykdom?

Kunnskap om sykdom og behandling gir oversikt og kan korrigere misoppfatninger og forebygge konflikter.

Kunnskap kan bidra til at:
  • Du og den som er syk forstår situasjonen likt
  • Du får begreper på det dere opplever
  • Du får økt forståelse for hvordan du best kan støtte den som er syk
  • Du får bedre oversikt over behandlingen som tilbys og økt forutsigbarhet  
  • Du vet hvor du kan søke hjelp ved behov  

Snakk med den som er syk om hvilken informasjon du kan få. Som pårørende har du alltid rett til å få generell informasjon fra helsetjenesten. Dersom den som er syk samtykker til det, har du også rett til spesifikk informasjon om sykdommen og behandlingen. Les mer om dette her.

Du finner kvalitetssikret kunnskap om sykdom og behandling på Helsebiblioteket, Helsenorge og NHI sine hjemmesider. 

Tenk over: Hvordan har sykdommen påvirket samspillet i familien?

Ved alvorlig sykdom er mange pårørende følelsesmessig helt nært knyttet til den som er syk. Når den som er syk har angst, har du angst. Når den som er syk er nedstemt, er du nedstemt. Når den som er syk har gode dager, da er også dine dager gode. Ens egen dagsform henger nærmest uløselig sammen til dagsformen til den som er syk. Å leve slik er utmattende.

Ved kortvarige sykdomsforløp er dette helt naturlig. Det samme gjelder som regel når barn og unge er syke. Det er likevel grunn til å sette spørsmålstegn ved om disse svingningene er nødvendige eller om det går an å gjøre noe med dem.

For å fortsette å leve så normalt som mulig, trenger den som er syk at også du som er pårørende fortsetter å gjøre valg som er gode for deg. At du setter grenser for deg selv når det er mulig og at du fortsetter å ha forventninger til han/ henne. Det er vondt for den som er syk å se at deres sykdom fører til at du som pårørende er sliten, utslitt og lei deg.  

Den som er syk og du som pårørende påvirker hverandre gjensidig – alltid.

Husk: Du er ikke terapeuten til den som er syk. Du bør ikke ha en slik rolle. Du er familie. Gjør du feil eller kommer med en feil bemerkning; det er lov. Den som er syk trenger også at du er deg selv.

Be om å få være i kontakt med helsetjenesten

Helsetjenesten har et ansvar for å bidra til at du som pårørende kan mestre dine omsorgsoppgaver, uten at det går ut over din egen helse i større grad enn nødvendig. Å få til en god dialog og et godt samarbeid med deg som er pårørende er viktig i alt klinisk arbeid når alvorlig sykdom rammer. Snakk med den som er syk om hvilken kontakt du som pårørende kan ha med helse og omsorgstjenestene.

Legg vekt på å gjøre ting sammen som ikke handler om sykdom og behandling

Sykdom i familien tar plass. Mye plass. Det tar energi og tid å planlegge, tilrettelegge, innhente informasjon, undersøke rettigheter og få oversikt over aktuelle og alternative behandlingstilbud. Det fyller tankene og mange av døgnets timer. Samtalene i hjemmet omhandler gjerne forhold knyttet til sykdommen. Det er vanskelig å tenke på noe annet. Dette er særlig vanlig i akutte kriser og ved formidling av diagnosen.    

Når sykdom vedvarer er det lurt at dere tenker på hva dere kan gjøre for at sykdommen ikke skal få større plass i forholdet mellom dere enn nødvendig. Er det noe dere kan gjøre som ikke handler om sykdom? Hva gir dere felles positive opplevelser og dermed også andre temaer å snakke om? Hva gleder dere dere til?  Hva gir glede, energi og inspirasjon i hverdagen? Når ler dere sammen?
 

Hver gang du bruker tid på å fokusere på gode minner og gode øyeblikk, øker du det gode i livet ditt.

Livslyst når det røyner på, Kreftforeningen

Legg til rette for mestring ved å legge listen lavt i begynnelsen, så lavt at du er sikker på at dere klarer å få en positiv opplevelse av det dere ønsker å gjøre sammen med den som er syk. Eksempler på dette er å dra på konsert, men bare høre to sanger. Eller å dra på kjøretur for å nyte en fin utsikt, kanskje uten å gå ut av bilen første gang. Eller å gå en kort tur sammen, i rolig tempo.

Vær tålmodig og ha fokus på det dere får til

Sammen får dere til mye. Vektlegg gode stunder sammen og fokuser på alle små seire som dere har oppnådd sammen. Små seire kan også feires. Det har dere fått til i fellesskap. Den som er syk kan være den som har dratt lasset i noen perioder, mens du som pårørende kan være den som har tatt hovedansvaret i andre faser.  
 

En av grunnene til at jeg orket var at de aldri gav meg lov til å gi opp, i alle fall ikke i mer enn ett døgn av gangen. Og skulle jeg likevel gi opp, så gav ikke de opp, men var der fortsatt: «Bare en liten omvei, dette går seg til. Kom igjen». Hvordan kunne jeg gi opp da?

Arnhild Lauveng
Opprinnelig publisert: 1. februar 2017
Sist oppdatert: 26. august 2022
Tilbake_pil
Tilbake
printer
Skriv ut