Ettersorg: Når går det over?

At dødsfall er en naturlig del av livet, betyr ikke at vi er forberedt når den rammer våre nærmeste.

Vi tas med på en ufrivillig berg-og-dalbane gjennom sjokk, tristhet, sinne, tomhet, tilbaketrekning, søvn- og konsentrasjonsvansker. Her finner du svar på spørsmål om sorg som etterlatte etter dødsfall sitter med.

Hva betyr det å sørge?

Sorg er en smertefull reaksjon på å miste en som har stått deg nær. Smerten er emosjonell, kroppslig, preger tankene våre og hvordan vi forholder oss til andre mennesker og omverdenen. Sjokk og uvirkelighetsfølelse er særlig utbredt ved uventede dødsfall. Også ved langvarig sykdom, vil beskjeden om dødsfallet kunne komme som et sjokk. Noen tar opp telefonen for å ringe, for i neste øyeblikk huske at personen er død. Tristhet er fravær av både glede og mening.

For mange presser gråten på sammen med minner om den som er død. Andre kjenner seg fjern, nummen og følelsestom. Sinne mot sykdommen, en selv, den avdøde, høyere makter eller helsevesenet kommer og går. Grubling på spørsmål som «Hvem er jeg uten han eller henne i livet mitt?» og «Hva er meningen med det hele?» dukker opp.

En del angrer på noe de sa, eller aldri fikk sagt. Flere beskriver tap av matlyst. Noen kjenner sorgen som en tung gjenstand tredd over skuldrene eller klemmende mot brystet. Utmattelse og konsentrasjonsvansker gjør det nødvendig å lempe på kravene til deg selv og redusere tempoet i en periode. Vit at sorgen beveger seg som bølger, fra full storm med brå kast, til fredelige timer og dager med kun små krusninger på sjøen.

Når er jeg ferdig å sørge?

For flertallet av sørgende etter dødsfall, avtar smerten i intensitet, og man finner en ny normal hverdag innenfor det første året. Et mindretall har lite reaksjoner i starten, for så å få en forsinket reaksjon uker eller måneder etter dødsfallet. Reaksjonen kan bli forsinket hos mennesker som står i en presset og utfordrende livssituasjon.

Ved plutselig, uventet og brutal død, opplever mange at sorgreaksjonen varer i over 12 måneder. Sorgen er ikke konstant, men noe vi går inn og ut av. Midt i en hyggelig stund med venner, kan en bølge av intens tristhet skylle over deg. I en travel arbeidsdag har du vært ute av sorgen, for så å merke at den kommer tilbake når du er alene med tankene dine om kvelden. Denne bølgebevegelsen skaper en balanse mellom å være i og ute av sorgen.

Gi plass til reaksjoner og følelser etter et dødsfall snarere enn å distrahere eller rasjonalisere dem bort. Sett ned tempoet i hverdagen uten å sette livet på vent. Rutiner, jobb og hobbyer gir kjærkomne og nødvendige avbrekk. Selv om ikke gleden ved disse er den samme som før, vil den gradvis komme tilbake. Å ha fine stunder, betyr ikke at du har glemt personen.

Jeg kjenner på lettelse etter dødsfallet. Er det normalt?

Lettelse er en av mange vanlige reaksjoner hos etterlatte. Særlig når de siste månedene eller årene av livet har vært dominert av smerter, stort hjelpebehov og lav funksjon.

Du som pårørende har satt ditt eget liv til side for å stille opp. Lettelsen du har kan både være knyttet til at din nære slipper å lide mer og til at du får mer tid til deg selv og de gjenlevende. Kjenner du mest på lettelse i starten, vil du merke at andre reaksjoner melder seg etter hvert.

Hvordan hjelper jeg meg selv gjennom sorgen?

I sorgen pendler du mellom tapet på den ene siden og livet fremover uten avdøde på den andre. Den første tiden etter dødsfallet er pendelen mest i sorgen.

Det er lurt å være åpen om hva som er skjedd og reaksjonene dine på dødsfallet. Da blir det lettere for dem rundt deg å ta hensyn, og du slipper å anstrenge deg for å skjule hvordan du egentlig har det. Deltakelse i begravelse, minnestund og besøk på gravstedet, markerer at tapet er endelig og ugjenkallelig, samtidig som det gir dere gjenlevende et fellesskap i sorgen.

En viktig brikke i sorgprosessen er å gradvis akseptere at personen er ugjenkallelig ute av den fysiske verden. Det er smertefullt og nødvendig å akseptere at livet aldri vil bli slik det var og at fremtiden blir en annen enn du så for deg. Å akseptere at dødsfallet er endelig, er ikke det samme som at hun eller han er forsvunnet. Du vil for alltid bære dem med deg som minner, en indre rådgiver og en trygg havn.

Hvordan hjelper jeg barn gjennom sorgen?

Barn trenger at voksne snakker åpent, direkte og forståelig. Vær nær og tilgjengelig i tiden etter dødsfallet. Oppforde barn til å spørre, slik at de slipper å gruble alene. Svar på spørsmål så godt du kan.

Barn tar ikke skade av å se voksne sørge. Finn andre voksne å støtte deg selv til, slik at du kan være en god støtte for barnet. Rutiner gir en trygg ramme i hverdagen, så hold på de viktigste som skolegang og leggetider. Inkluder barn i ritualer for å minnes den døde og samtal om de gode minnene dere deler.

Tips og råd, Barn som pårørende, Følelser og reaksjoner, For fagpersoner, For pårørende, Kommunikasjon