Lærerens råd: Slik får du elever som er pårørende i tale

For elever som er pårørende, kan skolen oppleves som enda et krav, for andre som et fristed. Pårørendesituasjonen vil uansett prege skolehverdagen til så vel elev som lærer.

Ved Kongsgård videregående skole, som har rundt 700 elever, ble det for ti år siden opprettet en mentorordning, som akkurat nå teller 15 lærere. Disse følger opp elever som av ulike grunner har behov for ekstra støtte, blant disse elever som er pårørende. Astrid Todnem, som underviser i norsk, historie og kultur og kommunikasjon, og som har vært kontaktlærer siden hun ble ansatt ved skolen i 2005, er én av disse femten.

Lufte tankene

– Ikke alle ønsker å snakke med helsepersonell, helst vil de ikke snakke så mye heller, i alle fall ikke i starten, sier den erfarne læreren.

Selv pleier hun å gjøre seg forsiktig til kjenne og si at hun er der om de skulle ha behov for å lufte tankene sine litt, noe hun gjentar med jevne mellomrom. Erfaringsmessig har det betydning.

– I første klasse kommer de som regel ikke, men i midten av andre, kommer de, er hennes erfaring.

Det kan handle om alt fra foreldre som har kreft, søsken som er syke, at de blir trukket inn i en skilsmisse eller har venner som gjør dårlige valg.

Hvordan fange opp?

– Disse elevene snakker jo ikke med vennene sine om det de bærer på – eller foreldrene for den saks skyld. Felles for elever som er pårørende er at de ikke vil belaste andre. Det føles også mange ganger for privat, beskriver hun.

I Sverige har man beregnet at minst 7 prosent av ungdom og unge voksne i alderen 12 – 30 år står i en pårørendesituasjon. Dette tilsvarer to elever i en klasse på 30. Hvem disse elevene er, er ikke alltid like enkelt å fange opp. Det kan være han som sjelden kommer til timen, eller hun som sitter på første rad og noterer pliktoppfyllende. Hvordan identifiserer Astrid Todnem og hennes lærerkollegaer elever som er pårørende?

– Som kontaktlærer vet man som regel hvor det brenner. Fravær er dessuten ofte et tegn, ellers går det mye på intuisjon, er svaret.

Mentorrollen

Når en elev ønsker å benytte seg av mentorordningen, følges vedkommende ganske tett opp. Astrid har for sin del gjerne én eller flere samtaler med vedkommende per uke.

– Jeg pleier å understreke at jeg er en ventil, ikke helsepersonell, og at de kan blåse ut. Det er også jeg som formidler situasjonen videre til lærerne, uten å gå inn på hva det dreier seg om, selvsagt, men bare at eleven står i en krevende pårørendesituasjon. Som regel orker ikke eleven å gjøre dette selv heller og vil ofte også helst unngå å ta direkte kontakt med faglærerne.

Astrid er mentor både for elever i egen klasse og for andre og forteller at mentorene lønnes noe for jobben de gjør.

– Det er ganske krevende, sier hun likefrem og forteller at hun kjenner seg ganske kjørt når juni måned kommer.

Krevende arbeid

– Elever som er pårørende står i mange ulike situasjoner, befinner seg i en følelsesmessig heftig periode og trenger gjerne hjelp til å samle tankene. I tillegg kommer de mer vanlige klassekonfliktene du som kontaktlærer må ta tak i. Jeg mener generelt at lærere trenger et pauseår fra kontaktlærerrollen, gjerne hvert femte år, mener hun.

Så langt har ikke skolen etablert noen formelle systemer rundt mentorordningen. Foreløpig er det opp til den enkelte mentor hvem han eller hun ventilerer hos eller innhenter råd fra.  

– Vi snakker gjerne med hverandre eller med avdelingslederne. I år har vi også fått PPT hos oss, og da har vi kunnet drøfte med dem, noe jeg håper vi kan fortsette med.

Før elevene er 18, trekker hun gjerne inn foreldrene så sant det er mulig.

– Ofte er også foreldrene ganske slitne, så jeg må styre det litt i forhold til situasjonen, men det er som regel til hjelp å få foreldrene i tale, sier hun.

Gode svar

– Hva med resultatene? Hva erfarer dere?

– For noen elever blir det et liv mye fram og tilbake, men det hender at jeg får en ofte lang melding fra en tidligere elev, som sitter høyt i et system eller befinner seg på et veldig godt sted i livet, som gjerne begynner med: «Du skal bare vite at …» Så jeg vet at det hjelper!

Til slutt oppsummerer lærer Astrid Todnem mentorrollen slik: – Det handler om tett oppfølging, relasjon, respekt og tillit.

Min faghistorie, Barn som pårørende, For fagpersoner, Kommunikasjon, Månedens tema: 2026 juni, På skolen