Myndighetene ønsker at helsepersonell skal involvere pårørende i helsehjelpen til mennesker med alvorlig sykdom og funksjonsnedsettelser. Det understrekes at pasienter og pårørende er eksperter på egen situasjon og egen mestring, og at pårørende er sentrale støttespillere for helsetjenesten.
Pårørende som kjenner pasienten og lever tett på ham eller henne er en viktig ressurs for å gjøre behandlingen så god og målrettet som mulig. Det er ikke bare til det beste for pasienten. Det er også til det beste for de pårørende.
Bent Høie, daværende helseminister
Det er et klart politisk mål at helsepersonell skal legge til rette for at pårørende klarer å utføre de omsorgsoppgavene de ønsker å ha, uten at det går ut over deres egen helse. Kommuner og helseforetak skal også ha systemer og rutiner for involvering av pårørende.
Myndighetene forventer at helsepersonell skal anerkjenne innsatsen pårørende gjør, etterspørre deres behov og tilby støtte. Myndighetenes forventninger er formulert i den nasjonale veilederen for pårørende. Du kan sette deg inn i den nasjonale pårørendeveilederen
her.
Viktigheten av et godt samarbeid
På mange måter er helsepersonell i en maktposisjon. De sitter med endelig beslutningsmyndighet når vanskelige avgjørelser skal tas, og de passer på den syke når du ikke er der. Du som pårørende er avhengig av deres fagkunnskap, omsorgsevne og vurderinger. Dette kan gjøre deg sårbar. Hva skjer om helsepersonellet syns du maser for mye? Kan du si at du er usikker på om sønnen din blir godt nok ivaretatt eller at du ønsker at de skal gjøre mer for han? Hva kan du egentlig kreve når du ser at de har dårlig tid og løper mellom pasientene? Å være pårørende i møte med helsevesenet innebærer å være avhengig av andre. Det kan oppleves som en maktesløs og sårbar posisjon. Da trenger du å møte gode mennesker i gode systemer.
Måten helsepersonellet involverte oss som pårørende, bidro til å gjøre en forferdelig tid litt lettere.
Line Høst
Helsetjenestens samarbeid med pårørende vil variere. Noen ganger kan dårlige møter være tilfeldig eller skyldes mangel på gode rutiner. Andre ganger kan dårlige praksis være personavhengig, handle om mangel på kunnskap, begrensede ressurser eller være uttrykk for kulturen på det enkelte behandlingsstedet.
Å skape et respektfullt og tillitsfullt samarbeid mellom pasient, pårørende og helsepersonell med tydelige forventningsavklaringer bør alltid være et mål. Helsepersonellet er ansvarlig for å legge til rette for gode møter med deg som er pårørende.
Å gi informasjon til helsetjenesten
Hvis helsepersonell skal innhente informasjon om personlige forhold fra andre enn pasienten eller brukeren selv, for eksempel fra pårørende, må pasienten eller brukeren samtykke til dette.
Pårørende har ofte nyttig, relevant og nødvendig informasjon, som helsepersonell trenger for å gjøre gode vurderinger om pasientens helsetilstand og hjelpebehov. Kravet til forsvarlig utredning innebærer at helsepersonell skal innhente og bruke denne informasjonen, der det foreligger samtykke til dette.
Helsepersonell skal ta den pårørende på alvor når han eller hun tar kontakt med bekymringer og lytte til hva bekymringen består i.
Det er ikke alltid at den som er syk klarer å formidle sine behov tydelig nok, enten på grunn av sykdom, funksjonssvikt eller alder. Er det behov hos pasienten som helsepersonellet bør være særlig oppmerksom på? Hvordan har den som er syk tilpasset seg overgangen fra oppholdet på rehabiliteringssenteret og hjem?
Du vet også hvordan den som er syk hadde det før sykdommen rammet. Det gir deg gode forutsetninger for å vurdere effekt av tiltak, og være pasientens talsperson dersom de ikke selv klarer å formidle sine ønsker. Du som pårørende kan også best belyse familiens behov i hjemmet.
Dersom du er nærmeste pårørende til en pasient eller bruker uten samtykkekompetanse, har du rett til å medvirke sammen med dem.
Du finner beskrivelser av rettigheter knyttet til det å gi informasjon her.
Å motta informasjon fra helsetjenesten
For at du som pårørende skal oppleve et godt møte med helsetjenestene, er det grunnleggende at du blir møtt på ditt behov for informasjon. God og oppdatert informasjon bidrar til oversikt, fellesskap, trygghet og en følelse av kontroll. På den andre siden kan mangelfull informasjon bidra til en opplevelse av avstand, utrygghet, hjelpeløshet og ensomhet.
Vær tydelig overfor den som er syk og overfor helsepersonell om hvilken informasjon du trenger. Sett gjerne ord på hva det gjør med deg å ikke få nødvendig informasjon. Les mer om kommunikasjon med helsetjenesten under
tips & råd.
Helsepersonell har en generell veiledningsplikt overfor pårørende. De kan alltid gi generell informasjon og etter samtykke fra pasienten, spesifikk informasjon. Nærmeste pårørende har rett til spesifikk informasjon når pasienten ikke er samtykkekompetent. Les mer om dette
her.
Samarbeid med helsetjenestene
Samarbeid og samhandling mellom pasienten, deg som pårørende og helsepersonell gir den beste helsehjelpen. Samhandling og samarbeid handler blant annet om:
- tidlig dialog og gjensidig informasjonsutveksling
- deltakelse på møter
- avklaring av forventninger til hvem som gjør hva
- oppfølging når du som pårørende hjelper til med medisiner, opptrening oa.
- opplæring, råd og veiledning
- planarbeid (individuell plan, kriseplan, plan for familien)
- koordinering av tjenester
- avlastning
Godt samarbeid og god samhandling er god praksis. Noen av rettighetene er regulert i lovverket. Les mer om dine rettigheter
her.
