Å forstå situasjonen vi lever i, er av stor betydning for å takle påkjenninger og stress. Dette gjelder både for voksne og barn.
Barn og unge trenger et språk for det de opplever og ord som hjelper dem å forstå sammenhengen de er i. De trenger å vite at det går an å snakke om det som er vanskelig og at det er lov å stille spørsmål. Å ha et felles språk bidrar til samhørighet, mening og gjør krevende situasjoner med sykdom mulig å håndtere. Du kan ikke gå ut fra at barn og unge har nødvendige erfaringer og ord som hjelper dem å håndtere sine opplevelser.
Barn beskyttes ikke
med taushet.
– Maria Mowé, psykolog, vokste opp med psykisk syk mor, 2011
Det er foreldrene som kjenner barna sine best og som er de nærmeste til å snakke med dem. Når sykdom rammer, er det likevel ikke lett å vite hva du bør fortelle når og hvilke ord som er best å bruke. Husk da at barn tåler smertefulle beskjeder om sykdom og død. De vil heller involveres enn å holdes utenfor. Gjennom å gi oppdatert og sannferdig informasjon viser du at du er til å stole på. Det barn og unge risikerer å høre fra andre, trenger de å høre fra foreldrene først.
Barn er observante og oppfatter raskt forandringer i detaljer og rutiner. De får med seg ansiktsuttrykk, hører endringer i stemmen din, og er svært sensitive for følelsesuttrykk. Det er derfor lurt å informere barn tidlig når sykdom rammer. Venter du for lenge risikerer du at barn og unge blir gående alene med sine bekymringer.
Noen voksne syns det er vanskelig å snakke med barn og unge fordi de er bekymret for at det vil bli en ekstra belastning for dem. Det motsatte er som regel tilfelle.
