Å forstå situasjonen vi lever i, er av stor betydning for å takle påkjenninger og stress. Dette gjelder både for voksne og barn.
Barn og unge trenger et språk for det de opplever og ord som hjelper dem å forstå sammenhengen de er i. De trenger å vite at det går an å snakke om det som er vanskelig og at det er lov å stille spørsmål. Å ha et felles språk bidrar til samhørighet, mening og gjør krevende situasjoner med sykdom mulig å håndtere. Du kan ikke gå ut fra at barn og unge har nødvendige erfaringer og ord som hjelper dem å håndtere sine opplevelser.
Barn beskyttes ikke med taushet.
Maria Mowé, psykolog, vokste opp med psykisk syk mor, 2011
Det er foreldrene som kjenner barna sine best og som er de nærmeste til å snakke med dem. Når sykdom rammer, er det likevel ikke lett å vite hva du bør fortelle når og hvilke ord som er best å bruke. Husk da at barn tåler smertefulle beskjeder om sykdom og død. De vil heller involveres enn å holdes utenfor. Gjennom å gi oppdatert og sannferdig informasjon viser du at du er til å stole på. Det barn og unge risikerer å høre fra andre, trenger de å høre fra foreldrene først.
Barn er observante og oppfatter raskt forandringer i detaljer og rutiner. De får med seg ansiktsuttrykk, hører endringer i stemmen din, og er svært sensitive for følelsesuttrykk. Det er derfor lurt å informere barn tidlig når sykdom rammer. Venter du for lenge risikerer du at barn og unge blir gående alene med sine bekymringer.
Noen voksne syns det er vanskelig å snakke med barn og unge fordi de er bekymret for at det vil bli en ekstra belastning for dem. Det motsatte er som regel tilfelle.
