Å snakke med barn om sykdom kan gjøre dem bedre i stand til å håndtere situasjonen og minske deres utrygghet. Å forstå situasjonen vi lever i, er – for både voksne og barn – av stor betydning for å klare å håndtere påkjenninger og stress.
Barn og unge trenger et språk for det de opplever. I samtale med trygge voksne kan de gjennom ord og fellesskap få hjelp til å forstå hva som skjer. Barn trenger å erfare at det er mulig å snakke om sykdom og andre livshendelser, og at det er lov å stille spørsmål. Å ha et felles språk i familien bidrar til samhørighet, sammenheng og gjør krevende situasjoner med sykdom mulige å håndtere. Du kan ikke gå ut fra at barn og unge kan håndtere belastende livshendelser på egenhånd.
Barn beskyttes ikke med taushet.
Maria Mowé, psykolog, vokste opp med psykisk syk mor
Foreldre kjenner som regel barna sine best og vil være de nærmeste til å snakke med dem. Når sykdom rammer, er det likevel ikke alltid lett å vite hva du bør fortelle når og hvilke ord du skal bruke. Barn tåler smertefulle beskjeder om sykdom og død, særlig når de gis av voksne barnet har tillit til. Det er bedre for barn å involveres enn å holdes utenfor. Gjennom å gi oppdatert og ærlig informasjon viser du at du er til å stole på. Opplysninger om sykdom eller andre hendelser i familien vil ofte komme barna for øre før eller siden. Det er best for barn å få informasjon fra sine nærmeste på et tidlig tidspunkt.
Barn er observante og oppfatter raskt forandringer i detaljer og rutiner. De får med seg ansiktsuttrykk, hører endringer i stemmen din, og er svært sensitive for følelsesuttrykk. Det er derfor lurt å informere barn tidlig når sykdom rammer. Venter du for lenge risikerer du at barn og unge blir gående alene med sine bekymringer.
Noen voksne syns det er vanskelig å snakke med barn og unge fordi de er bekymret for at det vil bli en ekstra belastning for dem. Som regel er det motsatt.
