Å snakke med barn om sykdom, kan lindre deres bekymringer, hjelpe dem å forstå og mestre situasjonen. God og oppdatert informasjon gir dem en opplevelse av kontroll, trygghet og fellesskap i familien.
Barn i alderen åtte til tolv år klarer i stor grad å skille mellom virkelighet og fantasi. De ordlegger seg gjerne konkret om det de har opplevd, hva de tenker og hva de føler. Barnet forstår sosiale sammenhenger som uavhengige av seg selv. De kan også fortelle en historie i sammenheng selv om deres logiske slutninger ikke alltid er rett.
Vær oppmerksom på:
- Mange barn i denne alderen ønsker detaljerte forklaringer. De vil gjerne at forklaringene gjentas og har ofte mange spørsmål. Det er sentralt at voksne prøver å hjelpe barna å forstå situasjonen gjennom begrepene de bruker. Det er avgjørende for barnets mulighet til å mestre alvorlig sykdom i familien at de forstår det samme som resten av familien (samforståelse) og deler opplevelsen i fellesskap (medopplevelse). Uten dette kan barnet bli stående alene med en sterk følelsesmessig erfaring som ikke er omsatt i språk og dermed ikke i fellesskap.
- Barns evne til å ta imot språklige budskap er i denne alderen er større enn deres evne til å selv å uttrykke seg.
- Følelsesmessig stress og belastninger vil i denne alderen kunne påvirke barnets evne til å konsentrere seg og tenke klart. Barna kan fungere sammensatt og ujevnt, fra å framstå modne og mestrende til å virke yngre enn deres faktiske alder.
- Strategiene barn bruker for å håndtere følelser kan være mer eller mindre synlige og forståelige for omgivelsene. Noen barn blir ekstra oppmerksomhetskrevende, andre trekker seg tilbake og blir tause, noen blir svært pliktoppfyllende mens andre blir sinte.
- Barn tyr gjerne til kjente handlinger i stressende situasjoner. Dette kan forstås som forsøk på å skape en kjent og trygg situasjon i en verden som er i endring. Å gå ut og leke eller spille fotball rett etter å ha fått en alvorlig beskjed, kan være en måte å skape seg en form for trygghet og stabilitet. Dette er normale og forståelige reaksjoner på en vanskelig situasjon.
- Brå forandringer i oppførsel kan være tegn på at barnet trenger ekstra oppmerksomhet. Barn håndterer vonde følelser lettere dersom omsorgspersoner aksepterer at de innimellom reagerer voldsomt og aggressivt.
- Noen ganger har ikke barn og ungdom sterke reaksjoner på dramatiske hendelser. De klarer seg godt. Dette er også normalt. I slike situasjoner skal voksne ikke forsøke å tvinge frem reaksjoner eller samtaler, men heller være oppmerksom på og åpen for eventuelle reaksjoner dersom de skulle dukke opp på et senere tidspunkt.
