Å snakke med barn og unge om sykdom

Å snakke med barn om sykdom kan gjøre dem bedre i stand til å håndtere situasjonen og minske deres utrygghet. Å forstå situasjonen vi lever i, er – for både voksne og barn – av stor betydning for å klare å håndtere påkjenninger og stress.

Spedbarn

Å samhandle med spedbarn ved sykdom

Barn 2 til 7 år

Å snakke med barn 2-7 år

Barn 8 til 13 år

Å snakke med barn 8-13 år

Ungdom

Å snakke med ungdom

Barn og unge trenger et språk for det de opplever. I samtale med trygge voksne kan de gjennom ord og fellesskap få hjelp til å forstå hva som skjer. Barn trenger å erfare at det er mulig å snakke om sykdom og andre livshendelser, og at det er lov å stille spørsmål. Å ha et felles språk i familien bidrar til samhørighet, sammenheng og gjør krevende situasjoner med sykdom mulige å håndtere. Du kan ikke gå ut fra at barn og unge kan håndtere belastende livshendelser på egenhånd.

Barn beskyttes ikke med taushet.

Maria Mowé, psykolog, vokste opp med psykisk syk mor

Foreldre kjenner som regel barna sine best og vil være de nærmeste til å snakke med dem. Når sykdom rammer, er det likevel ikke alltid lett å vite hva du bør fortelle når og hvilke ord du skal bruke. Barn tåler smertefulle beskjeder om sykdom og død, særlig når de gis av voksne barnet har tillit til. Det er bedre for barn å involveres enn å holdes utenfor. Gjennom å gi oppdatert og ærlig informasjon viser du at du er til å stole på. Opplysninger om sykdom eller andre hendelser i familien vil ofte komme barna for øre før eller siden. Det er best for barn å få informasjon fra sine nærmeste på et tidlig tidspunkt.

Barn er observante og oppfatter raskt forandringer i detaljer og rutiner. De får med seg ansiktsuttrykk, hører endringer i stemmen din, og er svært sensitive for følelsesuttrykk. Det er derfor lurt å informere barn tidlig når sykdom rammer. Venter du for lenge risikerer du at barn og unge blir gående alene med sine bekymringer.

Noen voksne syns det er vanskelig å snakke med barn og unge fordi de er bekymret for at det vil bli en ekstra belastning for dem. Som regel er det motsatt.

Vær åpen overfor barna dine. Her er noen tips om hva du kan si:

Du kan spørre om akkurat det du vil. Jeg vil svare ærlig og åpent uansett.
Jeg ønsker at du skal ha det bra, trives, ha så få bekymringer som mulig og bruke tid sammen med venner når du vil.
Du har lov til å være sint på meg. Jeg vet at det handler om at du har det vanskelig og jeg vet at du er glad i meg uansett.
Sykdommen er ikke din skyld og det er ikke ditt ansvar å hjelpe noen å bli frisk. Det har du ikke mulighet til, om du vil aldri så mye.
Det er helt vanlig å bli både sint, redd og lei seg. Slike følelser har vi alle, men dette skal vi klare – sammen.
Følelsene og tankene dine er viktige og jeg vil gjerne høre om dem, om du vil fortelle.
Jeg er glad for at du hjelper til hjemme, men ønsker at du skal ha tid og energi til å være med venner og fortsette med fritidsinteressene dine.
Du har lov til å ha det bra og tenke på deg selv – også når vi har sykdom i familien!

Gi informasjon tilpasset alder og modenhet

Legg vekt på å lytte til hva barna sier og sjekk ut hva de har forstått. Finn begreper og språk som gir situasjonen mening og sammenheng. Barn og unge trenger nye forklaringer og bekreftelser etter hvert som de utvikler seg og forstår mer. Vær åpen og ærlig og følg opp med samtaler underveis. Ikke press barn og unge til å snakke, men vær oppmerksom på når de er klare. Les om det å snakke med barn og unge her.

Jo mindre barn vet, dess lettere har de for å fylle tomrommet med fantasier hvor de gir seg selv skylden.

Oddbjørn Sandvik

Har du mistanke om at barna tror de er skyld i sykdommen, er det viktig å slå fast at dette ikke er tilfelle. Det vil kunne avlaste barn og unge betydelig og redusere skam og bekymringer.

Forbered deg når du skal snakke med barna

Tenk over hvordan sykdommen påvirker dere og hverdagslivet (humør, overskudd, rutiner, oppførsel, samtaler, aktiviteter, sosialt felleskap med andre). Er du like aktiv som før? Prater dere på en annen måte enn tidligere? Er dere mer frustrerte eller lei dere? Er dere hjemme på dagtid?
Tenk over hva du tror barnet ditt allerede forstår og hva barnet kan lure på.
Snakk med andre voksne som er viktige for barna og ungdommene i familien din. Det er bra for barna om de viktige voksne omkring dem har en felles forståelse for hva som skal sies og hvordan barna skal involveres og ivaretas. Barn skal involveres i tråd med sin alder og modenhet.
Velg en god arena for å snakke med barnet ditt (f.eks. på biltur, på sengekanten, eller ved kjøkkenbordet). Syns du det er vanskelig å avgjøre hva som er riktig å si, kan du snakke med fastlegen, behandleren eller annet helsepersonell, eller du kan øve deg sammen med en venn.

Barn kan ha behov for følgende informasjon om den som er syk

Balansert og tilpasset informasjon om tilstanden
Forklaring av symptomer og hvordan sykdommen påvirker den som er syk
Forklaring av planene for videre utredning, behandling og oppfølging og hvem som skal ta vare på den som er syk
Informasjon om hvordan den syke blir tatt vare på
Informasjon om hvordan familiens hverdagsliv vil påvirkes
Informasjon om mulighetene for besøk
Mulighet til å snakke om hvorfor den som er blitt syk er blitt syk

Barn kan ha behov for følgende informasjon om sin egen situasjon

Hvem skal ta vare på meg/oss?
At barn ikke har ansvar for eller mulighet til å hjelpe den voksne å bli frisk
At sykdommen ikke er barnets skyld
Vanlige reaksjoner på det å være pårørende, både hos barn og voksne
At det er lov å ha det bra, le, være med venner og ha det gøy på fritidsaktiviteter selv om en du er glad i er syk
Hvem er det som kjenner familiens situasjon?
Hva skal/kan jeg si til andre?
Hvem kan jeg snakke med?

I situasjoner der barn og unge står nært noen som er døende, er det svært viktig å tenke på hva barna trenger. Du både kan og bør snakke med barn om døden. Uansett alder er det fint at barn får informasjon som passer alder og modenhetsnivå. Ved å ta del i det som handler om døden, kan barn få muligheten til å forberede seg på at en de er glade i kommer til å dø, sammen med trygge voksne. Barn kan også se døde mennesker, de kan veldig gjerne delta i begravelser og ritualer, men de trenger noen som snakker med dem om det de opplever både før, underveis og etterpå.